Kasakhstan – en brobygger mellom øst og vest?

Det har vært interessant å følge dette landets utvikling siden selvstendigheten. Landet har en befolkning som nærmer seg 20 millioner og er rikt på naturressurser, spesielt olje, gass og kull. Landet har en geografisk utbredelse nesten på størrelse med hele Vest-Europa, og grenser til mektige naboer som Kina og Russland.

Ambisjoner

Landet har store ambisjoner om å spille en viktig internasjonal rolle, både i Sentral-Asia, i forhold til Europa og globalt. Som statsminister merket jeg raskt dette. Under et av de årlige World Economic Forum i Davos, ble jeg tidlig i min statsministerperiode invitert til møte med landets daværende og mangeårige president, Nursultan Nazarbajev.

[ Frikyrkjepastoren har fått hundrevis av meldingar etter at han tok til orde for å inkludere skeive ]

Jeg registrerte en politisk leder med mer enn vanlige ambisjoner på vegne av sitt land. Han ønsket et nærmere samarbeid med Norge og andre europeiske and, noe som er blitt fulgt opp.

Kasakhstan har oppnådd en stabil og relativt høy økonomisk vekst, selv om det gjenstår utfordringer for å få en mer rettferdig fordeling. Landet er opptatt av stabilitet for å ta vare på sikkerhet og fred i regionen og i en videre sammenheng.

Med tanke på situasjonen i andre «stan-land» i Sentral-Asia, er dette viktig. Det dreier seg om utfordringer som terrorisme, menneskehandel og energi. I denne sammenheng mener jeg at Europa bør utvikle et enda nærmere samarbeid med Kasakhstan og hele Sentral-Asia på en måte som ikke provoserer Russland. Dette er også en utfordring for EU og Nato.

Kasakhstan har oppnådd en stabil og relativt høy økonomisk vekst, selv om det gjenstår utfordringer for å få en mer rettferdig fordeling.

—  Kjell Magne Bondevik

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa

OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, er en naturlig organisatorisk ramme for et forsterket samarbeid. Her er Kasakhstan medlem og spiller en aktiv rolle. Kairat Abdrakhmanov, landets tidligere utenriksminister, er for eksempel nå Høykommisær for nasjonale minoriteter i OSSE.

Denne organisasjonen, som ofte er undervurdert, spilte en avgjørende rolle da revolusjonen rullet gjennom Øst- og Sentra-Europa og senere i selve Sovjetunionen for om lag 30 år siden. Medlemsskap i NATO og EU lå et stykke frem i tid for land som ønsket dette. Men OSSE var allerede en etablert møteplass for tidligere kommunistland og det demokratiske Vesten. Dette bidro til en større forståelse og stabilitet mellom land som tidligere var splittet av jernteppet og ulike militærallianser og ideologier.

Da Kasakhstan hadde lederskapet i OSSE, prioriterte landet to hovedområder; arbeidet for atom-nedrustning og interreligiøs dialog.

—  Kjell Magne Bondevik

Atom-spørsmålet og interreligiøs dialog

Da Kasakhstan hadde lederskapet i OSSE, prioriterte landet to hovedområder; arbeidet for atom-nedrustning og interreligiøs dialog.

Kasakhstan er et foregangsland i atomspørsmålet. Da landet ble selvstendig, fjernet de alle atomvåpen fra Sovjet-tiden på egen jord. Senere har de arbeidet internasjonalt for målet om en verden fri for atomvåpen.

[ Vårt Land meiner: Sperregrensa bør senkast til 3 prosent ]

Kasakhstan har spenninger knyttet til etnisitet og religion. Landet er aktivt engasjert i arbeidet for interreligiøs dialog. Selv har jeg deltatt på interessante arrangementer i den sammenheng. Men forståelse på tvers av ulike religioner forutsetter også respekt for religionsfriheten og andre sentrale menneskerettigheter. Her har landet fortsatt en vei å gå.

For noen år siden deltok Oslosenteret i et prosjekt om religionsfrihet i landet i regi av Den Norske Helsingforskomiteen. Vi fant flere eksempler på diskriminering, noe det er viktig at landet arbeider for å endre.

Resultater og utfordringer

30-års-jubileet for et selvstendig Kasakhstan er en anledning for å minne om de resultater landet har oppnådd og den rolle det spiller. Men det er også en anledning til å utfordre Europa og Kasakhstan selv til et nærmere samarbeid for å styrke sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter i Sentral-Asia og globalt.

Denne kronikken ble publisert 13. juli 2021. På dette tidspunktet var Vårt Land ikke klar over at forfatteren ble betalt av PR-byrået Geelmuyden Kiese (GK) for å skrive kronikken. Oppdraget inngikk i GKs samarbeid med kasakhstanske myndigheter.

[ Hver tredje hindu i India vil ikke ha kristne som naboer: – Ikke overraskende ]