Verdidebatt

Hvem skal bestemme hva barn skal lære på skolen?

UNDERVISNING: I USA har kritisk raseteori skapt stor debatt de siste månedene, etter at politikere ønsker å forby undervisningsformen. Hvem er det som egentlig bør få bestemme hva barna lærer?

Hvem skal bestemme hva barn skal lære på skolen? Av og til kommer dette spørsmålet opp i Norge, om det gjelder skriftspråk, religion eller annet. Men som man sier: alt er større i Amerika. Dette gjelder også konfliktene om skolen.

?

Vil forby kritisk raseteori

I en rekke amerikanske delstater har konservative politikere nylig fremmet lovforslag for å forby visse former for undervisningsmetoder i den offentlige skolen, under det som blir beskrevet som kritisk raseteori.

Dette har røtter i jusen og har ulike avgreininger, men noe av det sentrale er at rasisme ikke handler om personers holdinger, men om systemer, for eksempel i skolen, i helsevesenet og i rettsvesenet.

Kritisk raseteori som vitenskapelig disiplin i jusen er for avansert for skoleelever

—  Hilde Løvdal Stephens

Kritisk raseteori som vitenskapelig disiplin i jusen er for avansert for skoleelever. Men fag som grenser mot kritisk raseteori, for eksempel meksikansk-amerikanske studier, deler noen av de grunnleggende metodene og blir undervist i noen skoler.

Så hvorfor kommer alle disse forbudene mot kritisk raseteori nå?

Er rasisme bakt inn i grunnstrukturen til landet?

Noe av det siste president Donald Trump gjorde som president, var å lansere en kommisjon som skulle promotere patriotisk undervisning i den amerikanske skolen. Den såkalte 1776-kommisjonen var en reaksjon mot 1619-prosjektet ledet av New York Times-journalisten Nikole Hannah-Jones.

Mens dette prosjektet undersøkte hvordan amerikansk historie ville se ut om man tok utgangspunkt i året 1619, som regnes som starten på slaveriet i de britiske koloniene, ville Trump sette uavhengighetserklæringen i sentrum for amerikansk historie. Helt fundamentalt dreier spørsmålet seg om at landet var et prosjekt bygget på ufrihet eller frihet: er rasisme bakt inn i grunnstrukturen av landet eller ikke?

Helt fundamentalt dreier spørsmålet seg om at landet var et prosjekt bygget på ufrihet eller frihet: er rasisme bakt inn i grunnstrukturen av landet eller ikke?

—  Hilde Løvdal Stephens

Hannah-Jones fikk kritikk fra flere hold, men prosjektet har fått støtte fra American Historical Association og Organization of American Historians. Og mens Trump-leiren anklaget henne for å hate USA, påpekte hun at hun elsker landet og ser potensialet i landet til tross for den historiske uretten. Dette var noe hun ville ha med i materialet 1619-prosjektet utviklet for skolen.

Hannah-Jones er likevel en rød klut for mange. Og her kommer kritisk raseteori inn.

Ikke første gang den amerikanske skolen har vært gjenstand for konflikter

Aktivisten Christopher Rufo har tatt æren for å ha ledet Trump til å ta til motmæle mot 1619-prosjektet. Aktivisten og journalisten satte navn på det han mente dette var en del av: kritisk raseteori. Med dette fikk det meste som rokker ved historien om USA som frihetens høyborg en gjenkjennelig merkelapp som vekker harme, om enn hvor unøyaktig den er.

Det er ikke akkurat den første konflikten over hva barn skal lære i skolen.

Meksikansk-amerikanske studier var forbudt i Arizona fra 2010 til 2017.

Men historien er lang. Under de såkalte Bibel-krigene i Cincinnati rundt 1870, braket katolske og protestantiske foreldre sammen i blodige og dødelige slag i uenighet over hvilken Bibel som skulle brukes i den offentlige skolen: den protestantiske King James Bibelen eller den katolske Bibelen?

Det er ikke akkurat den første konflikten over hva barn skal lære i skolen.

—  Hilde Løvdal Stephens

Helt grunnleggende handlet det om hva landet skulle være og hvem som hadde rett til å delta i samfunnet på samme grunn. Enden på visa var at mange katolske foreldre trakk barna ut av den offentlige skolen og at den katolske kirken opprettet privatskoler for å beskytte katolske barn fra å bli besudlet av protestantisk lære i skolen.

I 1925 var årets mediebegivenhet kampen om naturfagsundervisningen. I Dayton Tennessee hadde en lærer gått med på å utfordre loven som forbød undervisningen av Darwins evolusjonslære i skolen. Kun en kreasjonstisk fremstilling av biologien var lovlig. Fundamentalistiske kristne argumenterte mot moderne naturvitenskap. I bunn og grunn handlet det om hva som var amerikansk: det man kjenner fra før eller det nye?

I 1974 kokte det over i Kanawha West Virginia på grunn av et flerkulturelt pensum som inkluderte tekster av svarte forfattere skrevet på dialekt. Nesten alle barna ble tatt ut av skolen. Ku Klux Klan marsjerte i gatene. Kontoret til skolestyret ble bombet.

Skillelinjene i dagens kamp om skolen er gamle, men begrepene er nye. Og kampene nesten like intense.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt