Situasjonen for uigurene endrer seg ikke

Flyktningspionasje er et stort tema for eksilgrupper i Norge. Norske uigurer er en av gruppene som har vært mest utsatt for overvåking, systematisk press og kontroll. Jeg kom til Norge sammen med min familie i 2011. Det har gått 10 år siden vi søkte politisk beskyttelse, og i dag er jeg norsk statsborger. Før jeg ble politisk aktiv trodde jeg at det var absolutt trygt å bo i Norge.

Mist én million i interneringsleire

De siste årene har uigurenes situasjon vært mye omtalt i media. I mange tiår har uigurfolket levd med undertrykkelse, diskriminering og trakassering, både i og utenfor Øst-Turkistan. Siden 2016 har minst én million uigurer sittet internert i hemmelige leirer, ifølge FNs komité for eliminering av all rasediskriminering.

Kinas kommunistparti nektet først lenge for at leirene eksisterte, frem til det begynte å dukke opp satellittbilder, øyenvitneberetninger og annen dokumentasjon. Kinesiske myndigheter har senere beskrevet leirene som «yrkesopplæringssentere» og «avradikaliseringssentere». Her «oppdras» uigurene til å bli «gode kinesere».

Mange uigurer har måttet kutte all kontakt med sin familie for å beskytte dem mot forfølgelse, de frykter at deres nærmeste også havner i en konsentrasjonsleir.

—  Muetter Illiqud

Forholdene i leirene er forferdelige, og mange menneskeliv er gått tapt grunnet grusom behandling. Samtidig er det innført en generell masseovervåking av uigurer og andre folkegrupper. Myndigheten i Kina bruker stordata og avanserte teknologier som for eksempel ansikts- og stemmegjenkjenningsteknologier, og QR-koder for å overvåke uigurene. «Harmoniskapende» statsansatte blir kommandert til å flytte inn hos uigurfamilier uten familienes samtykke.

[ Overgrep overskygger Kinas suksesser ]

Øst-Turkistan er blitt et av verdens mest lukkede områder. Å få ut informasjon fra regionen er nærmest umulig, verken FNs menneskerettighetsråd eller journalister har fri tilgang til regionen. Likevel er det blitt utarbeidet rapporter som peker på masseinternering, tvangsarbeid og drastisk befolkningsnedgang. Flere vitner fra konsentrasjonsleirene har gitt vitnesbyrd om voldtekt, gjengvoldtekt, tortur, tvangssterilisering og tilfeller hvor barn fratas foreldre og sendes til offentlige barnehjem.

Overvåkes av Kina - i Norge

I 2018 engasjerte jeg meg som frivillig i Den norske Uighurkomiteen, en eksilorganisasjon etablert for å spre informasjon til den norske befolkningen om dagens tragiske situasjon for uigurer. En del av jobben min er å skrive artikler om Kinas behandling av uigurfolket.

Jeg valgte først å publisere artiklene anonymt, fordi jeg visste at jeg kunne sette familien min i hjemlandet i fare. Noen måneder senere fikk jeg vite at bestemoren min ble besøkt av kinesisk sikkerhetspoliti: De kom med utskrift av et av mine anonyme innlegg. Siden dette har jeg sluttet å være anonym, og valgte å være mer åpen og aktiv.

Noen måneder senere fikk jeg vite at bestemoren min ble besøkt av kinesisk sikkerhetspoliti: De kom med utskrift av et av mine anonyme innlegg.

—  Muetter Illiqud

Noen måneder senere fikk jeg vite at sikkerhetspolitiet kom til bestemors hus en gang til. Da ble hun tvunget til å oppgi min kontaktinformasjon. Datainnbrudd er i tillegg noe som jeg og mine kollegaer opplever til daglig: Nesten hver morgen våkner jeg til meldinger av typen «New Log Ins detected» på appene Telegram og Signal.

Jeg er dessverre kun ett av mange eksempler på den omfattende overvåkingen som uigurer opplever i Norge. Kinesiske myndigheter følger aktivt med på alle former for motstand. De ønsker å kontrollere det uiguriske eksilmiljøet og hindre diskusjoner om konsentrasjonsleirene.

Jeg er dessverre kun ett av mange eksempler på den omfattende overvåkingen som uigurer opplever i Norge. Kinesiske myndigheter følger aktivt med på alle former for motstand.

—  Muetter Illiqud

Risiko for familiemedlemmer i Kina

En rapport fra Proba samfunnsanalyse utgitt i 2020 viser at ulike innvandrergrupper utsettes for press og kontroll i Norge, sannsynligvis fra myndigheter i deres opprinnelsesland. Uigurene er en av disse gruppene. Flere norske uigurer har fått beskjed fra kinesiske myndigheter om å fylle ut ulike skjemaer, levere inn bilde av sitt norske pass, arbeidskontrakt, studietillatelser og bilde av seg selv foran ulike norske institusjoner.

Det er også tilfeller hvor enkelte har blitt bedt om å sende bilder av seg selv sammen med norsk politi. Uigurer har også blitt oppringt av den kinesiske ambassaden og blitt bedt om å besøke ambassaden for å levere eller hente ulike dokumenter (Tv2).

[ Kina må stilles til ansvar ]

Slike hendelser skaper en fryktkultur i det uiguriske eksilmiljøet. Mange er bekymret for familiemedlemmene i hjemlandet. Ingen vet hva som kan skje hvis de sender inn dokumentasjon, men det er velkjent at det innebærer en risiko for familiene hvis de nekter å svare. Press og kontroll skaper i tillegg psykiske problemer for mange av oss i eksilmiljøet. Mange uigurer har måttet kutte all kontakt med sin familie for å beskytte dem mot forfølgelse, de frykter at deres nærmeste også havner i en konsentrasjonsleir.

Uigurene i eksilmiljøet har sluttet å rapportere om de daglige trakasseringene, fordi de opplever at situasjonen ikke endres.

—  Muetter Illiqud

Norge må ta grep

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier hun er svært bekymret over uigurenes situasjon, men hva annet har skjedd enn å vise bekymring? Det har gått et år siden Proba-rapporten ble offentliggjort, bestilt på oppdrag av kunnskapsdepartementet. Uigurene i eksilmiljøet har sluttet å rapportere om de daglige trakasseringene, fordi de opplever at situasjonen ikke endres.

[ Kina truer i Norge: 'Kommer til å knuse deg' ]

Norske myndigheter har alltid understreket at «å beskytte menneskerettighetene er en hovedpilar i norsk utenrikspolitikk». En hovedpilar må stå støtt. Men denne pilaren er kanskje dårlig fundamentert i møtet med Kina? Det er viktig å vurdere om menneskerettigheter veier tyngre enn handel, eller om handel skal prioriteres foran menneskerettigheter. Hvilke verdier skal vi stå for?