Verdidebatt

MDG og Kristen-Norge bør stå sammen

STORTINGSVALG: Bibelen kaller det forvalteransvar. Andre kaller det klima- og solidaritetskamp. Målet er det samme.

Bjørn Bråtveit og Arild Hermstad

«Er Kristen-Norge interessante for MDG?»

Mange parti er opptekne av natur, miljø og klima. Men MDG er sjølve symbolet for slik politikk. Derfor kviler det ekstra ansvar på MDG for å lose i hamn ein god politikk for dette. Men MDG klarar ikkje dette åleine, og er nøydde til å sjå seg rundt etter alliansar og samarbeidspartnarar.

Kristen-Norge er ein bevegelse MDG ikkje kan ta seg råd til å sjå vekk frå. Her er det menneske med nestekjærleik, som har lang tradisjon på å gje av seg sjølv, for at andre menneske skal få det betre. Respekten for, og kjærleiken til, skaparverket, står sterkt, og me menneske er sett til å forvalta det. Du vil derfor finna eit stort og ekte engasjement til natur, klima og miljøvern her.

Er desse veljarane interessante for MDG? Og korleis vil dykk i så fall overtyde dei til å røyste på partiet, når vi veit at mange står langt frå MDG i abortspørsmålet, aktiv dødshjelp-debatten og ruspolitikken?

Arild Hermstad, fungerende leder i MDG, svarer:

Bjørn Bråtveit spør om Kristen-Norge er en interessant målgruppe for Miljøpartiet De Grønne (MDG), og om vi er villig til å inngå allianser med partier og bevegelser forankret i kristne verdier.

Svaret er et rungende og ubetinget ja. Uavhengig av livssyn eller tro, mener vi at MDG og Kristen-Norge har alt å tjene på å stå sammen i kampen for et varmere samfunn og et kaldere klima.

Den politiske tenkningen vår bygger på andre verdier enn kampen om de materielle godene

—  Arild Hermstad

Fra ulike planeter

Bråtveit er medlem i Kristelig Folkeparti (KrF). Forholdet mellom Miljøpartiet De Grønne og KrF er fullt av paradokser. Kulturelt sett kommer vi fra to ulike planeter. Der MDG er et barn av det tjuende århundrets miljøkamp, er KrFs verdigrunnlag basert på to tusen år gammel religion og kultur.

MDG har mest støtte blant unge, mens KrF står sterkest blant eldre. Vi har ulike syn på sentrale verdispørsmål som kjønn, seksualitet og abort. Et ferskt eksempel er debatten om endringene i flaggloven, der KrF og MDG på mange måter stod på hver sin side, selv om KrF som regjeringsparti til slutt valgte å stemme for lovendringen.

Men KrF og MDG har også et viktig grunnleggende fellestrekk, som skiller oss fra resten av den norske partifloraen: Den politiske tenkningen vår bygger på andre verdier enn kampen om de materielle godene, og er i liten grad knyttet til den tradisjonelle høyre-venstre aksen.

Begge partier har, for å låne Kjell Ingolf Ropstads ord, større drømmer enn billigere bensin.

En høyere himmel

Som samfunn står vi overfor etiske dilemmaer der ulike verdier kommer i konflikt med hverandre. Abortspørsmålet er ett av dem. Aktiv dødshjelp er et annet, og ruspolitikk er et tredje. De fleste troende erkjenner at det finnes gråsoner i disse spørsmålene, og at vi må kunne ha levende samtaler og debatter rundt dem.

KrF og MDG ønsker begge en høyere himmel over politikken. Hvis man tar blikket vekk fra høyre- og venstresidens daglige debatter om fordelingen av penger i samfunnet, får man øye på verdier og veivalg som kanskje ikke er avgjørende på kort sikt, men som har uendelig stor betydning for fremtidige generasjoner.

Vi må føre en politikk som gir mennesker mulighet til å leve gode liv, med mindre forbruksjag

—  Arild Hermstad

Mindre stress og mer fritid

Vi så det i 2016, da MDG og KrF la fram et felles forslag på Stortinget om nye mål for samfunnsutviklingen i tillegg til brutto nasjonalprodukt. Det ble innledet med et sitat fra Robert F. Kennedy:

«Brutto nasjonalprodukt inkluderer luftforurensning, sigarettreklame og (…) ødeleggelsen av Redwoodskogen. Det tar ikke med våre barns helse, kvaliteten på deres utdanning eller deres glede over lek, (…) det måler ikke vår kunnskap, vår læring eller vår omtanke for andre. (…) Det måler med andre ord alt, bortsett fra det som gjør livet verdt å leve.»

Det er her KrF og MDG møtes: i erkjennelsen av et mer bærekraftig samfunn ikke bare handler om skatter, avgifter og reguleringer. Vi må føre en politikk som gir mennesker mulighet til å leve gode liv, med mindre forbruksjag, mindre stress og mer fritid. Politikk kan ikke være basert på at vi har nok med oss selv.

Den kristne kulturarven forteller oss at vi ikke skal sløse med det vi har

—  Arild Hermstad

Det beste fra begge tradisjonene

Forbrukskritikken som i dag målbæres av den grønne bevegelsen møter ofte gjenklang hos dem som vokste opp i en tid der nøysomhet var en dyd. Å sette pris på ressursene, takke for maten og reparere ting i stedet for å kjøpe nytt, gir mening i en tid med stadig tøffere kamp om verdens ressurser.

Det gjenspeiler seg i praktisk politikk, der KrF og MDG har stått sammen om kampen for å innføre en matkastelov, og der vi begge går inn for momsfritak på reparasjoner.

MDGs tidligere æresmedlem, Arne Næss, lærte oss at vi skal ta det vi trenger fra naturen, men ikke mer. Den kristne kulturarven forteller oss at vi ikke skal sløse med det vi har.

Hvis vi tar med oss det beste fra begge disse tradisjonene, kan forbrukskritikken gi oss både praktiske og verdimessige verktøy for å skape bærekraftige og gode liv i det 21. århundret.

Målet er det samme

MDGs verdigrunnlag bygger på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur. Her er det stor overlapp med Kristelig Folkepartis verdigrunnlag.

Derfor kjemper vi begge for de svakeste i samfunnet, både i Norge og verden. Vi ønsker å gi familier mer fleksibilitet, og går derfor begge inn for både kontantstøtte og en ekstra ferieuke til småbarnsforeldre. Vi kjemper begge for at husdyr skal ha et verdig liv uten lidelse.

Klima- og naturkrisen vil ramme de fattigste og mest sårbare menneskene i verden hardest, drive flere på flukt, øke konfliktnivået i og mellom land, og føre til mer sult.

Vi våger å påstå at den erkjennelsen står sentralt for engasjementet til de fleste MDG-ere og svært mange KrF-ere, og at den erkjennelsen er en viktig årsak til at både KrF og MDG prioriterer bistand svært høyt.

Bibelen kaller det forvalteransvar. Andre kaller det klima- og solidaritetskamp. Målet er det samme.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt