Kjære familieminister Ropstad. Det er hårreisende at idrettsutøvere til Bislett Games, UEFA Champions- og Conference League slippes inn til Norge, mens våre kjærester, forloveder og nærmeste familie utenfor EU/EØS ikke prioriteres.
Gjelder dette bare penger, politikk og frykten for et dårlig rykte internasjonalt? Hvilke verdisignaler er det vi sender til vårt eget folk?
Tillit må gå begge veier
Norge bryter menneskerettigheter og viser lite imøtekommenhet for oss som er ekstra belastet i denne tiden. I artikkel 16.3 står det: «Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse».
Hvis vi skal fortsette å opprettholde den gode tilliten vi har til styresmaktene, må tilliten kunne gå begge veier.
— Theresa Grün
Hvilke ringvirkninger vil det få for et samfunn som stadig setter familien til side? Vårt kjære Norge, som anerkjennes for å kjempe for andres frihet og fred, og skryter av sterk tillit innenfor våre egne grenser – skal vi fortsette å gå med stoltheten i ryggsekken, og som regjeringen nå gjør – ikke stole på våre egne – og andre verdensborgere?
Hvis vi skal fortsette å opprettholde den gode tilliten vi har til styresmaktene, må tilliten kunne gå begge veier. Frykten deres for at vi skal lyve om vårt kjæresteforhold, er derfor ikke et tungtveiende argument. Ei heller at vår lille gruppe skal tippe landet over med den nye delta-varianten, ser jeg på som sannsynlig – om vi også får tillit til å følge gitte forhåndsregler.
Ingen lit til kontrollsystemene?
Bent Høie sa i Folkets spørretime i forrige uke at Norge ikke har beskyttet en stor nok del av befolkningen, og derfor ikke kan slippe inn kjærester og nær familie fra tredjeland, per dags dato. Likevel slippes EU-borgere inn fra ulike regioner uten innreisekarantene og nordmenn kan feriere i EU, hvor de potensielt kan møte uvaksinerte turister fra EUs tryggeliste.
La oss legge fra oss stoltheten et øyeblikk og oppfatningen om at «det er typisk norsk å være god».
— Theresa Grün
Høie kom også med uttalelsen at innreisende fra tredjeland vil leve tett på den norske befolkningen og dermed øke faren for smitte. Her stiller jeg meg spørrende; har ikke karantene, testing, gjennomgått korona og vaksiner noe for seg, som styresmaktene i utgangspunktet setter sin lit til?
Profesjonelt helsepersonell fra FHI og UiT uttalte seg samme dag i Aftenposten om at det ikke er grunn til å frykte særlig økt smittefare, når vi fra den 5. juli slår oss sammen med det europeiske systemet. Hvorfor kan da ikke regjeringen også love å legge til rette for kjærester og nær familie fra tredjeland, slik som de fleste andre europeiske land?
Typisk norsk å være god?
La oss legge fra oss stoltheten et øyeblikk og oppfatningen om at «det er typisk norsk å være god». La oss rette blikket innover og ta selvkritikk, før vi løfter blikket utover og ser til våre naboland, som i lang tid har fått dette til. La oss utarbeide de mest logiske og menneskeverdige løsningene.
Vi ønsker bare å se våre kjære og følge forsvarlige smittevern. Det er derfor på tide at regjeringen bruker sin fornuft i stedet for tomme ord som «forståelse» for vår situasjon. Om dette var sant og dere visste hvilke psykiske belastninger så mange av oss har slitt med, ville familiene for lenge siden blitt prioritert.