«Å venne seg til å leve nær Gud»

Overskriften er den samme på en liten bok av Broder Laurentius, født 1614, oppvokst under enkle kår i Frankrike. Som tenåring ble han omvendt til Gud, før fattigdom og lav utdanning tvang ham til å bli soldat i trettiårskrigen.

Krigsskadd og traumatisert ble han som 25 åring «lekbroder» hos karmelittmunkene. Her tjenestegjorde han på kjøkkenet og med sandalreparasjon.

Laurentius hadde ingen framtredende posisjon, men levde i stillhet med Gud. Nærheten til Gud preget ham, snart ble han oppsøkt for åndelig veiledning, og skrev korte brev som senere ble utgitt.