Språkproblemer og kommunikasjon

Det er vanskelig å være innvandrer og å ikke forstå språket, viljen til forståelse er et premiss for å forstå hverandre og føre samtale. Samtidig er det mye som tyder på at også språket skaper avstand mellom mennesker fra samme land. Leste gjennom innlegget av Jorstein Sandsmark, som jeg egentlig hadde tenkt å ignorere. For informasjonen han hadde var jo riktig, men konklusjonen var vanskelig å følge.

Ja, jeg feirer pride med stolthet og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg valgte ikke å bli lesbisk, jeg har alltid likt jenter. Ja noen forsøkte å helbrede meg, jeg liker fremdeles jenter. Noen kalte mine følelser for demonisk, jeg tror fremdeles på Gud og jeg liker fremdeles jenter. Det er noe underfundig med kristne som er mot homoseksuelle relasjoner. De er så oppfattet av sex at de mister alt annet for øye. Kanskje de burde finne noen å snakke med om akkurat det.

De tror at utfordringene med vår legning ligger kun i seksualiteten. Det får meg til å undres over hvor mye plass seksualiteten tar i deres forestillinger om vår identitet. Det provoserer og utfordrer, fordi jeg kjenner kristne som har levd dobbeltlivet med en kone og flere sexpartnere. Jeg kjenner kristne som har blitt presset til ekteskap med en av det annet kjønn, fordi prest/pastor sa det gikk over de giftet seg. Selv om ingen vet at jeg er homofil, er jeg det likevel. Jeg er bare redd for reaksjonene fra omgivelsen. Jeg er redd for å bli støtt ut av familien min eller for mobbing på skole, arbeidsplass Det er å presse mennesker til å leve i uoverensstemmelse med seg selv. Det hindrer altfor ofte begge parter til å leve god liv. Det er ikke så farlig, så lenge jeg ikke blir krenket eller utfordret på mitt Bibelsyn.