MERKET: når spørsmål om skyld møter soning og forsoning

Hvor lenge skal et menneske leve med de merkene en handling eller en antatt handling har ført med seg? Dette er et prinsipielt spørsmål om stigma, stigmata, stigmatisering, et spørsmål som berører både etikk, juss, humanismen så vel som det religiøse…

Publisert Sist oppdatert

- Christine Harstad Schuff, artist og teolog

Vi lever i et demokrati med dets lover og regler om «forbrytelse og straff». Gjennom årene har lovgivere, politikere, jurister og selve folket vært med på å utforme de prinsippene for hva slags reaksjon forskjellige lovbrudd fører med seg. Og i hvilken grad og under hvilke omstendigheter et menneske som har blitt domfelt for en alvorlig forbrytelse kan re-integreres i samfunnet etter å ha sonet ferdig sin dom.

Jeg flyttet til Norge offisielt 27. mai, 2000 - til Kristiansand - 6 dager etter at likene til Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble funnet i Baneheia. Mediebildet, både da og i flere omganger siden, har vært preget av de forferdelige hendelsene. Voldtekt og drap som skjedde i skjønne naturoppgivelser der folk til vanlig badet og lekte en sommerdag i sørlandssola. Det satt også preg på min første tid i Norge. I den tiden snakket så å si alle om saken, om etterforskninga, om at gjerningspersonene fortsatt var på frifot, om frykt for egne barn.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

Powered by Labrador CMS