Et viktig element i denne forutsigbarheten og tryggheten er en solid fedrekvote, og den bør ikke Senterpartiet, som kjemper for likestilling og menneskeretter på andre områder, kutte i. Og med det degradere far som forelder i forhold til mor.
Da støtter jeg heller Sps programkomite som foreslår å ta fra felleskvoten i ordningen, og øremerke de seks første ukene etter fødsel til mor av biologiske årsaker, samt gjøre hele ordningen langt mer fleksibel og enklere å benytte seg av for de som syns dagens ordning er for rigid.
For en av verdens rauseste permisjonsordninger er også et virkemiddel til å dreie samfunnet i den retninga man ønsker, som den jo bør være når vi bruker over 21 milliarder på den.
[ Les svaret fra Sp-kollega Toppe: Likestillingslykke, ikkje likestillingstvang ]
Problematisk signal
Tallene viser at fedre tar ut fedrekvota, mens mor tar resten av permisjonen. Et kutt i fedrekvota er derfor en beskjed fra samfunnet om at det er viktigere at far kommer seg i jobb enn at mor jobber, og at mor er viktigere for barnet fra barnet er syv måneder til ett år, enn far.
Selv om amming er viktig, er det en problematisk beskjed vi som samfunn sender til nybakte foreldre. Særlig når vi har gode ammeløsninger i arbeidslivet og så lite som 5 prosent velger å fullamme etter 5,5 måneder.
[ Dana Wanounou om fedrekvote: «Far må erfare strabasene» ]
Tilknytning til far
Ved å bevare dagens fedrekvote er forutsetningene for god tilknytning mellom barnet og far bedre, som forskning viser at er viktig for barns utvikling. Samtidig øker sjansen for at foreldrene utfører de samme oppgavene i hjemmet.
Dette tar familiene med seg videre inn i barnehage- og skolealder. Om far får 15 uke hjemme blir relasjonen med barnet bedre, og det er like naturlig at far f.eks. er hjemme med sykt barn. Det er ikke tilfelle om mor er hjemme fire ganger så lenge som far om fedrekvoten skal kuttes til kun elleve uker.
Mange fedre ønsker en større del av permisjonen, men opplever motstand
— Åslaug Sem-Jacobsen
Fedre opplever motstand
Det er et mål at kvinner og mødre deltar i arbeidslivet i større grad, både for arbeidslivet som sådan, men også for kvinnene selv. Vi vet at det er en stor andel kvinner som tar ulønna permisjon etter foreldrepermisjonsperioden er over for å få kabalen til å gå opp fram mot f.eks. barnehagestart.
Få fedre gjør det samme. Dette «mønsteret» går ut over kvinners attraktivitet i arbeidslivet og det går ut over kvinners opptjening til sosiale rettigheter og pensjon.
I tillegg er en raus fedrekvote med på å øke aksepten i samfunnet for fars rolle i et spedbarns liv, og i hjemmet. Mange fedre ønsker en større del av permisjonen, men opplever motstand eller skepsis for å ta ut mer enn kun fedrekvoten hos arbeidsgiver eller andre steder.
Her må en kultur- og holdningsendring til, og å oppretthold en fedrekvote på femten uker vil bidra til det.
Sp bør beholde kvota
Jeg håper at landsmøtet i Senterpartiet vedtar å holde fedrekvota uendra på 15 uker. Vi skylder familier og fedre ro og forutsigbarhet rundt dette spørsmålet, og det er et viktig steg i retning av et mer likestilt samfunn.
[ Silje Bekeng-Flemmen: «Feministene før oss sto ikke på barrikadene bare så vi skulle kollapse» ]
