Dialogen med norske jøder står og faller på kirkens vilje til selvkritikk

Det gjorde et sterkt inntrykk å lese rabbiner Joav Melchiors kronikk i Vårt Land 21. mai.

Etter uker med gjensidig rakettbeskytning mellom Hamas i Gaza og Israel, og økt voldsutøvelse mellom arabere og jøder både i Israel og i de palestinske områdene, beskrev han sin og norske jøders opplevelse av den rollen Den norske kirke (DNK) spiller inn i den norske debatten om Midtøsten-konflikten.

DNKs ubalanserte ensidighet

Melchior anfører en appell holdt av biskop Solveig Fiske under en solidaritetsmarkering med folket i Gaza 15. mai mens krigshandlingene fremdeles pågikk, som et siste eksempel på en ensidig fremstilling av konflikten mellom Israel og palestinerne. Ledere i DNK «stempler enhver handling fra israelsk side uten plass for empati og nyanser».

Han forteller at uttalelser fra DNK er blitt opplevd som hatskapende, og at det rett og slett de siste årene ikke har vært mulig for Det Mosaiske Trossamfund (DMT) å videreføre samtalen i en dialoggruppe opprettet i 1997.

Fra Melchiors ståsted fortoner det seg slik at DNK har «valgt å melde seg ut av arbeidet for fred og forsoning, brobygging og dialog».

[ Preses om Midtøsten: – Dette er ikke en balansert konflikt ]

Må komme norske jøder i møte

Biskop Fiske har i respons til Melchior, beklaget sammenligningen hun i sin appell gjorde av okkupasjonen av Norge under et nazistisk regime og den israelske okkupasjonen. Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Mellomkirkelig råd (MKR), skriver i et innlegg i Vårt Land 27. mai at MKR ønsker fortsatt dialog med DMT og er klar til å fortsette samarbeidet.

Dette er vel og bra, men i lys av hva Melchior skrev i sin kronikk og av hva forstander Ervin Kohn tidligere har uttalt om samme saksforhold (bl.a. i intervju i Dagen 28.01.2021), må DNKs ledere fremstå mer ydmykt og utvise større grad av selvkritikk enn Fiske og Hagen Agøy gjør.

DNK har en særdeles problematisk historie å stå til rette for overfor norske jøder.

—  Jostein Ådna

DNK har en særdeles problematisk historie å stå til rette for overfor norske jøder, og bevissthet om dette må gi seg utslag i hvordan vi i kirken kommuniserer om jødedom, sionisme, israelere og Israel.

Mitt poeng er rett og slett at reaksjonene fra DMT viser at DNK ikke har lyktes i å posisjonere seg slik at den jødiske partneren ser seg respektert. Det er tid for kirkelig selvransakelse.

[ Michael Melchior: – Berre gjennom religiøs fred kan me løyse dette ]

Kirkelig selvkritikk

I en kommentar til Vårt Land 25. mai uttaler også preses Olav Fykse Tveit at DNK ønsker en god dialog med DMT. Han opplyser dessuten at Bispemøtet og MKR har opprettet et utvalg som skal arbeide med DNKs forhold til jøder og jødedom, og uttrykker et håp om at dette vil være med på å skape gode rom for samtale.

Som medlem av MKR har jeg fått innsyn i mandatet utvalget er gitt, og jeg synes det legger et godt grunnlag for utredningsarbeidet.

Mye vil imidlertid stå og falle med viljen til kirkelig selvkritikk og evnen til å samtale med våre jødiske landsmenn på en måte de vil oppleve som genuint sannhetssøkende, nyanserende og respektfull.