Våpenhvilen gir håp for Midtøsten

FREDSARBEID: Ingen er tjent med at det bygges opp under hat og demonisering av partene. Det bør både Israelsvenner og Palestinavenner ta innover seg.

Geir Toskedal, Midtøsten, debatt
HÅP OM BEDRE TIDER: «Begge folk må ha vilje til å gi og ta for å finne en varig løsning », skriver Geir Sigbjørn Toskedal i KrF.
Publisert Sist oppdatert

Alles øyne har vært rettet mot konflikten i Midtøsten. Nå er vi lettet for våpenhvilen og må jobbe for neste fase for varige løsninger.

Det internasjonale samfunn må gripe vinduet og sørge for videre forhandlinger. Det er behov for en ny dynamikk og et brudd i rekken av vold. Målet må være å komme i gang igjen med konstruktive samtaler.

Alle sider må jobbe for å gjøre våpenhvilen langvarig og avslutte den uakseptable syklusen av vold og tap av sivile liv. Israel har rett til fredelig eksistens og terrororganisasjoner må ikke få sette dagsorden.

KrF vil fortsette å jobbe for at norske myndigheter bidrar til fredsprosess på alle nivå, ikke minst som medlem i FNs sikkerhetsråd.

Geir Toskedal
Geir Sigbjørn Toskedal, Medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen (KrF)

Elleve dager med rakettregn

Etter elleve dager med blodig konflikt er Israel og Hamas blitt enige om en gjensidig våpenhvile. En uttalelse fra Netanyahus sikkerhetskabinett i den israelske regjeringen sier at Israel ensidig godtar våpenhvileforslaget som Egypt har meglet fram.

Det ble gjort på grunnlag av Israels militærsjef og andre toppsikkerhetsmyndigheter. Uttalelsen inkluderte også en advarende pekefinger til Hamas. «De politiske lederne la vekt på at virkeligheten på bakken vil avgjøre fremtiden for kampanjen.» FN ber partene overholde avtalen.

Hamas opptrer på en kynisk måte ved å bruke boligblokker og sykehus som baser

Geir Sigbjørn Toskedal

Hamas-militsen i Gaza eskalerte konflikten og startet kampene 10. mai ved skyte langdistanseraketter mot Jerusalem. Dette kom etter dager med sammenstøt mellom palestinske demonstranter og israelsk politi ved Al-Aqsa-moskeforbindelsen og omstridt eiendomstvist som er opp i rettsapparatet.

Hamas og andre militante grupper skjøt over 4000 raketter inn i sivile områder og byer i Israel. Dusinvis av prosjektiler fløy så langt nord som Tel Aviv, landets travle kommersielle og kulturelle hovedstad. Hundrevis av raketter falt i eget område og gjorde stor skade i Gaza.

Israel utførte hundrevis av luftangrep rettet mot Hamas militære infrastruktur, inkludert et stort tunnelnettverk. Mange av rakettene over Israel er skutt ned av det israelske luftforsvaret.

Hamas opptrer kynisk

Hamas opptrer på en kynisk måte ved å bruke boligblokker og sykehus som baser, vel vitende om at Israel besvarer provokasjonene og at de vil koste sivile liv.

Israel har varslet angrep. Å ofre egne for å skape internasjonal fordømmelse av Israel er kynisk. Staten Israel blir historie ved å tape en krig. Ikke noe land kan godta missilregn og terror uten å slå hardt tilbake. Realitetene avgjør proporsjonaliteten for dem.

Debatten og vinklingene i Norge er ofte gjenkjennelige. Men ingen er tjent med at det bygges opp under hat og demonisering av partene. Det bør både Israelsvenner og Palestinavenner ta innover seg.

Løsningen ligger i finne en løsning slik at begge folk kan leve i trygghet. Begge folk har historiske bånd til områdene. Begge folk må ha vilje til å gi og ta for å finne en varig løsning underbygget av diplomati og internasjonale kanaler.

Ledere på begge sider har et ansvar

Jeg støtter Israels rett til selvforsvar mot vilkårlig rakettutskyting som USA, Israels nærmeste og viktigste allierte, har gjort. Gazas helsedepartement deler ikke tallene opp i krigere og sivile, men tap av sivile er like trist på begge sider, i tillegg til utryggheten og de humanitære konsekvensene.

Vilkårlige angrep mot sivilbefolkningen i Israel er helt uakseptabelt. Krig og utrygghet går ut over barn, familier og uskyldige. Den humanitære situasjonen i Hamas-kontrollerte Gaza er krevende.

Jeg støtter Israels rett til selvforsvar mot vilkårlig rakettutskyting.

Geir Sigbjørn Toskedal

FNs generalsekretær Antonio Guterres takker Egypt og Qatar som har vært koordinert med FN. Han ber alle sider om å overholde våpenhvilen og Egypt skal følge med på våpenhvileavtalen. Han understreker at israelske og palestinske ledere har et ansvar utover våpenhvilen til å starte en seriøs dialog for sette de grunnleggende årsakene til konflikten på dagsordenen.

USAs president Biden roser våpenhvilen og uttaler at han tror det er en reell mulighet til å gjøre fremgang og er forpliktet til å hjelpe Israel og til å jobbe sammen med palestinske myndigheter, ikke Hamas, om å sikre nødhjelp til Gazastripen.

Stor-Jerusalem, grenser, bosettinger, sikkerhet og flyktninger må komme på dagsorden. Det er også all grunn til å se på Irans sentrale rolle som leverandør av våpen og penger til Hamas og Hizbollah.

Historiske avtaler

I påvente av en løsning på konflikten med palestinerne, har Israel styrket arbeidet for å normalisere forholdet til flere arabiske stater. I 2020 ble det oppnådd fire normaliseringsavtaler. De kalles ofte «Abraham-avtaler» og inneholder nytt som før urolighetene hadde skapt håp i hele regionen.

Avtalen innebærer noe så historisk som en arabisk legitimering av jødefolkets rett til selvbestemmelse i regionen og at både jøder og arabere er etterkommere av Abraham, og at som to folk med felles arv må de begge fremme sameksistens mellom alle folk og religioner i Midtøsten.