Rikingene Bill og Melinda Gates skiller seg etter 27 års ekteskap fikk vi vite i begynnelsen av mai. Microsoft-gründeren, er verdens fjerde rikeste mann, god for 124 milliarder amerikanske dollar, og opphavet til en av verdens største filantropiske stiftelser; Bill and Melinda Gates Foundation.
Stiftelsen har 43 milliarder amerikanske dollar, og i tillegg har Gates lovet å gi bort mesteparten av alt han eier før han dør. Som om ikke det var nok, har han høylytt og med brask og bram overtalt over 200 av verdens rikeste til å gjøre det samme – inkludert to av våre egne rikinger, oljefondsjef Nicolai Tangen og fiskekongen Kjell Inge Røkke.
Men hvorfor gidder egentlig rike mennesker å gi bort pengene sine? Er de snille? Har de dårlig samvittighet? Vil de ha noe igjen for det kanskje?
Åtte nivåer av sjenerøsitet
I den nye lecablokken Philantrophy – from Aristotle to Zuckerberg får du servert 800 sider med historie om hva rike mennesker har tenkt om de fattige gjennom tidene. Og her finner du også oppskriften på den beste måten å gi.
Følg med, her er filosofen Maimonides åtte nivåer av sjenerøsitet:
8. Nederst på listen, altså den minst prisverdige formen for sjenerøsitet, er gaver som er gitt motvillig. Ja, uansett hvor mye du gir en fattig stakkar, hvis du gir med motvilje og blikket ned i bakken, da er gaven din ingenting verdt. En slik gave viser forakt for den fattige, mener Maimonides.
7. Å gi mindre enn det som kan forventes, men samtidig være fornøyd med gaven.
6. Å gi direkte til en fattig når du blir spurt.
Så, finner du deg selv på noen av disse trinnene?
— Anne Håskoll-Haugen
5. Å gi til en fattig før han har spurt.
4. Når den fattige vet fra hvem han har fått gaven, men giveren ikke vet hvem han har gitt til. Slik slipper den fattige skammen og takknemlighetsgjeld.
3. Når giveren kjenner den fattiges identitet, men den fattige ikke kjenner den som gir. Dette er bedre enn den forrige, fordi her er donor sikker på at gaven havner hos den som virkelig trenger. Den fattige slipper takknemlighetsbyrden.
2. Den nest mest høyverdige formen for å gi er når gaven blir gitt gjennom en mekanisme, der både giver og donor forblir ukjente for hverandre. Dette er bra, mener Maimonides, her unngår den fattige skammen, og giveren kan ikke har noe annet motiv enn å gi. Ikke å vise seg frem, ikke skape takknemlighetsgjeld, ikke demonstrere makt.
[ Veslemøy Østrem: Bistandspolitikk er prosentregning med mening ]
Den beste måten
1. Og så, den beste; Den aller beste måten å gi, er å gi den gaven som sørger for at den trengende ikke lenger trenger noen gaver, men blir i stand til å stå på egne ben. «Dette er det høyeste nivået, over det finnes ingen» sier Maimonides. Å gi den fattige jobb, inngå partnerskap med ham, «å styrke hans hånd så den ikke behøver å spørre igjen».
Så, finner du deg selv på noen av disse trinnene?
Nå skal det nevnes at denne listen ikke er helt ny. Maimonides, eller Rabbi Moshe ben Maimon, som han egentlig heter, var en jødisk filosof som ble født i Spania i 1135. Likevel fremstår den den merkelig treffende!
Både den beste og nest beste måten å gi kan jo ligne på et offentlig velferdssystem. Også noen av de store bistandsorganisasjonene vil mene at de opererer på øverste nivå.
Det er vanskelig å være reklameplakat for verdens fattige, samtidig som de selv lever klodens mest ekstravagante liv.
— Anne Håskoll-Haugen
Hvilket nivå havner Bono på?
Men filantropene da? U2-vokalist Bono, Facebook-gründer Mark Zuckerberg... megakjendiser som etterhvert er mer kjente for pengene de gir bort enn penger de har tjent, hvilket givernivå opererer de på? Skal vi si nummer fem – å gi til den fattige før de har spurt?
Litt truffet bør disse maga-filantropene føle seg av beskrivelsen i nest høyeste nivå – viktigheten av å forbli ukjent så vi kan være sikre på at giveren ikke har andre baktanker med gaven sin.
Ja, det er vanskelig å være reklameplakat for verdens fattige, samtidig som de selv lever klodens mest ekstravagante liv.
Men hva med dem som ikke gir i det hele tatt? De har ikke engang fått plass på Maimonides liste, men jeg antar han ikke hadde mye bra å si om dem.
[ 52 år gammel oppdaget Lindie noe som snudde tilværelsen hennes opp ned ]