Verdidebatt

Vil biskopen gjøre bot?

ISRAEL: Beklagelsen fra Solveig Fiske er politikerspråk. En biskop må kunne si et troverdig unnskyld når hun har gått over streken.

For dem som er opptatt av gode relasjoner mellom synagoge og kirke i Norge, har det vært dårlige tider i flere år.

Den formaliserte dialogen i Kontaktgruppen for Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Mellomkirkelig råd (MKR) ligger i beste fall på is. I Vårt Land har det vært åpne konfrontasjoner mellom DMT og både Mellomkirkelig Råd og Israelsmisjonen.

Arenaen for å snakke sammen i fortrolighet er forlatt, og den gjensidige tilliten har tilsynelatende forduftet.

Fra trosopplæringskonferansen 06.11.19. Seminar om jødenes rolle i bibelhistorien. Med førsteamanuensis Gunnar Haaland og Eliana Hercz, som er jødisk veiviser.

Politikerspråk fra Fiske

De siste dagene har vi vært vitne til et absolutt bunnpunkt utløst at biskop Solveig Fiskes kraftsalve: «Det vi i Norge opplevde i fem år under andre verdenskrig, har palestinerne levd med i over 50 år siden seksdagerskrigen» (Kirken.no, 15.05.2021).

DMTs rabbiner Joav Melchior reagerer kraftig og kaller biskopens retorikk for «bensin på hatbålet» og «stemplende og demoniserende» (VL, 21.05.2021).

I sitt tilsvar til rabbineren medgir biskopen at sammenligningen «kan misforstås og derfor var det en uheldig formulering» (VL, 25.05.2021). Dette er politikerspråk. En biskop må kunne si et troverdig unnskyld når hun har gått over streken.

Drar antisemittisme-kortet

I stedet går hun til motangrep: «At Melchior tolker min appell i retning av å være antisemittisk er grunnløs.»

Jeg har lest rabbinerens innlegg forlengs og baklengs flere ganger, men verken med min beste vilje eller min mest velutviklede vrangvilje er jeg i stand til å se at han noe sted beskriver biskopens retorikk som antisemittisk. Biskopens gjengivelse av rabbinerens kritikk er usann. Eller eventuelt en uheldig formulering.

Både Gaarder, Matheson og NRK har offentlig beklaget sine antisemittiske ytringer. Hvis de kan si unnskyld, burde vel også en biskop kunne si unnskyld?

—  Gunnar Haaland

Siden imidlertid biskop Fiske selv har trukket antisemittismekortet, kan det være greit å ta en titt på det. I antisemittismedefinisjonen til International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) oppgis blant annet følgende eksempel: «å sammenligne dagens politikk i Israel med nazistenes politikk».

Dette er en arbeidsdefinisjon av antisemittisme som Norge har sluttet seg til. Det biskop Fiske sa i sin appell på Hamar, og som fremdeles står på Den norske kirkes nettsted, faller åpenbart innunder denne definisjonen.

I selskap med Gaarder og Matheson

Dermed har biskopen plassert seg i samme båt som blant andre Jostein Gaarder, Norske grønnsaker og Shaun Matheson.

Dette er båten for antisemittiske ytringer, uten at de som ror, verken skal anklages eller mistenkes for antisemittiske holdninger. De fleste antisemittiske ytringer kommer nemlig fra folk som ikke er antisemitter. Både Gaarder, Matheson og NRK har offentlig beklaget sine antisemittiske ytringer. Hvis de kan si unnskyld, burde vel også en biskop kunne si unnskyld?

I vinter var bispemøtets preses Olav Fykse Tveit forbilledlig tydelig i sin kritikk av Shaun Matheson og NRK: «Det som har skjedd her er mer enn upassende. Det var klart antisemittiske utsagn. Og det bør ryddes ordentlig opp» (www.kirken.no, 04.02.2021). Nå er han taus om kollega Fiskes utsagn.

Belastende for jødisk ungdom

Slik biskop Fiske i ettertid presiserer sin sammenligning, er den ikke antisemittisk: «Opplevelsen folk har av å leve under okkupasjon kan sammenlignes, men selvsagt ikke det nazistiske regimet og israelske myndigheter» (VL, 25.05.2021).

Det gjenstår imidlertid minst ett stort problem: ordet «selvsagt». For dette er ikke selvsagt! Tvert imot fyres det i disse dager opp tallrike antisemittiske nazisammenligninger på Instagram og i andre sosiale medier. Sånn sett er det åpenbart riktig at biskopen heller olje på hatbålet, enten hun selv erkjenner det, eller ikke.

Rabbineren påpeker hvilken belastning det er for norske jøder og spesielt jødiske ungdommer å leve midt i dette infernoet. Til dette har de to biskopene ingen kommentar. De nøyer seg med en høflig invitasjon til fortsatt dialog.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt