Feilaktige påstander om ny kirkeordning

Marius Timmann Mjaaland henter 22. mai fram den teologiske storslegga for å imøtegå de fremlagte forslagene til ny kirkelig organisering: Status quo eller en mer episkopal kirkeordning er nødvendig dersom kirken skal forbli et verk av Den hellige ånd.

Å ønske seg kirkeordningsmessig status quo eller en tydeligere episkopal kirke-ordning, er en real sak. Også å gjøre seg til talsmann for et helligåndsperspektiv på kirken og dens fremtidige organisering. Et helligåndsperspektiv helliger imidlertid ikke ethvert virkemiddel.

Som medlem i Hovedutvalg for kirkelig organisering vil jeg kommentere noen av de feilaktige påstandene han fremsetter, som særlig retter seg mot flertallets forslag.

Om teologi og skremmebilder

• Påstand I: Utvalget forholder seg knapt til teologi/ekklesiologi

Tilsvar: I rapportens kapittel 3.2 Kirkeforståelse redegjøres for de ekklesiologiske forutsetninger for utvalgets arbeid. Med utgangspunkt i den felleskristne trosbekjennelse uttrykkes det her klart at kirken «skapes ved evangeliet, og lever og fornyes gjennom ord og sakrament» og at «kirken er felleskap av mennesker som er døpt» (s. 19).

Utvalget har videre presisert at det bygger videre på «at Kirkemøtet gjennom de siste tiårenes arbeid med kirkelige reformer har hatt som sentralt mål å styrke soknene og menighetsrådene. Samtidig er soknene knyttet uløselig sammen, og til trossamfunnet Den norske kirke. Menighetene hører til i et prosti og i et bispedømme, og de står under tilsyn av en biskop. Kirkemøtet skal som Den norske kirkes øverste representative organ ivareta den helhet og sammenheng som lokalkirken hører hjemme i. Kirkeordningen skal balansere selvstendighet med helhet og sammenheng, og den skal legge til rette for et godt samvirke mellom sokn, biskop og rådsstruktur» (s.15).

• Påstand II: Det tegnes et skremmebilde av embetet og prestens makt

Tilsvar: Det tegnes ikke noe skremmebilde av «embetet og prestens makt» verken i utvalgets fellestekster eller i flertallets anbefalinger.

[ Geir Hellemo: «I reformarbeidet blir de ansatte i kirken umyndiggjort og oversett» ]

Om lederansvar

• Påstand III: Det foreslås at biskop, prost og prest er de eneste som ikke kan inneha lederansvar

Tilsvar: Utvalget er enige om at både biskop og prost fortsatt skal ha tunge lederstillinger i Den norske kirke. Et stort utvalgsflertall (8) ønsker samtidig å videreføre dagens ordning der alle de demokratisk valgte kirkelige organer har en daglig leder som står ansvarlig for den samlede virksomheten overfor rådet. Dette flertallet anbefaler ut fra en faglig vurdering en ledermodell basert på prinsippet om enhetlig ledelse.

Seks av disse åtte ønsker i tillegg å sikre videreføring av egen stilling som prost med et tilsvarende og eventuelt utvidet lederansvar sammenlignet med i dag.

Utvalget foreslår ikke å avskaffe embetet.

—  Marit Halvorsen Hougsnæs

Dette begrunnes ut fra en anerkjennelse av behovet for kirkefaglig kompetanse i ledelsen av prostifellesrådet for best mulig å kunne ivareta rådets ansvar for å bistå arbeidet for å vekke og nære det kristelige liv i soknet (s. 113). Disse rollene bør «normalt ikke kombineres, men defineres som to atskilte lederroller» (s. 56).

Med hensyn til lederrollene på menighetsnivå, rakk utvalget dessverre ikke å få utredet dette ferdig, så her foreligger det ingen avklaring. Det understrekes derimot tydelig at dette er vesentlig å få gjort.

Om embetet og kallet

• Påstand IV: Det foreslås å avskaffe embetet

Tilsvar: Utvalget foreslår ikke å avskaffe embetet. Hele utvalget legger også til grunn at prinsippet om embete og råd skal videreføres.

• Påstand V: Prostiet skal ledes av en prostidirektør uten forpliktelse på noe kall

Tilsvar: Prostiets øverste styringsorgan vil være et valgt prostifellesråd som har en folkevalgt leder. Prostifellesrådet skal ha geistlig representant oppnevnt av biskopen som i dag.

Prostifellesrådet er som alle kirkelige organer forpliktet til å utføre sitt arbeid i lojalitet mot den evangelisk-lutherske lære og står under biskopens tilsyn. Den samme lojalitetsforpliktelse mot kirkens lære vil påhvile daglig leder som opptrer i rådets/arbeidsgivers sted.

I tillegg påhviler det enhver daglig leder en utvidet lojalitetsplikt mot virksomhetens formål. Det fremmes ikke forslag om å innføre tittelen «prostidirektør».

[ Kirkerådslederen: «Vi trenger et effektivt byråkrati dersom kirken skal nå bredt ut med evangeliet» ]

Om kirkefellesskapet

• Påstand VI: Det foreslås å etablere et «interkommunalt foretak for administrasjon av religiøse spørsmål, ikke en kirke»

Tilsvar: Den norske kirke har kunnet være en kirke gjennom snart tusen år, selv om den har vært innvevd i kongemakt og etter hvert en parlamentarisk statsforfatning. Den norske kirke er i dag en fristilt folkekirke som organiseres i tråd med tydeligere demokratiske prinsipper.

Tross meningsbrytning, har det ikke på noe tidspunkt vært fremsatt lignende heresipåstander mellom utvalgsmedlemmer som har vært uenige

—  Marit Halvorsen Hougsnæs

Felles rådsorganer for flere menigheter – innenfor en kommune eller et prosti – som deler økonomi og forvalter samlede personalressurser i fellesskap kan umulig hindre kirken i å være kirke. Snarere tvert imot: Det tar på alvor hva det vil si å være et forpliktende og delende kirkefellesskap.

Fra urkirken og fram til i dag har menighetene samlet seg eller blitt organisert i større fellesskap både for å dele på ressurser og som tegn på tilhørighet til den større kirkefamilie nasjonalt og globalt.

Om bekjennelsen

• Påstand VII: Brudd med bekjennelsen

Tilsvar: Påstanden om at forslaget om å overføre arbeidsgiveransvaret for prestetjenesten i Den norske kirke til et prostifellesråd vil ha lignende kirkelige skadevirkninger som det avrevne nervetråder har i en menneskekropp, representerer en særdeles tvilsom bruk og fortolkning av bibelske metaforer og paulinsk kristologi.

Likeens at det fremlagte flertallsforslag til ny lederstruktur skulle innebære et «brudd med bekjennelsen». Det får i så fall gjøres til gjenstand for mer overbevisende læremessig prøving i Den norske kirke som da også må se nærmere på tidligere enstemmige Kirkemøtevedtak, Kirkerådets mandatutforming og viktige felles synspunkter fra utvalget.

Samtale med respekt

Tross tydelig meningsbrytning om valg av anbefalt modell mellom utvalgets flertall og to mindretall, har det ikke på noe tidspunkt vært fremsatt lignende heresipåstander mellom utvalgsmedlemmer som har vært uenige.

Samtalene har derimot vært ført i gjensidig respekt og anerkjennelse av hverandre som fullverdige kirkemedlemmer, i tillit til at de ord som ble tilsagt den enkelte ved dåpen fortsatt har gyldighet: «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd».

[ Fellesrådsledere: «Vi er glade for at rapporten legger lokal handlekraft til grunn» ]