Verdidebatt

Har vi råd til å jobbe så mye?

ARBEIDSLINJA: Spørsmålet vi bør stille er ikke om ‘vi har råd til å jobbe mindre’, men om vi har råd til å jobbe så mye som vi gjør nå?

De koronakorte dagene i barnehagen har tvunget mange småbarnsforeldre inn i en tilværelse med sekstimersdagen, skriver Silje Bekeng-Flemmen i kronikken «Tida som ikke finnes» (VL 6.5.21).

Halvannen time kortere arbeidstid utgjør en stor forskjell for dem som står i tidsklemma: de som skal rekke å leke, lage mat, vaske opp, kjøre barn på trening, hjelpe til med lekser og rekke en liten kosestund før leggetid.

Hvorfor unner vi ikke småbarnsforeldre denne tiden? Fordi dette arbeidet er ulønnet.

Marie Storli, samfunnsøkonom og leder i Rethinking Economics Norge

Samfunnets økonomiske logikk

Vi har bygget oss et samfunn som fungerer etter en viss, økonomisk logikk. Her skal individet vise sin styrke gjennom selvhevdelse, og leve et liv som bidrar til økonomisk vekst for fellesskapet. Her går det et knallhardt skille mellom det som er «produktivt» og det som ikke er det.

Ofte forveksler vi dette som objektive størrelser. Vi tenker at det er rettferdig at kvinner som jobber mindre i lønnet arbeid for å oppdra barna sine også mottar mindre i pensjon, fordi de har brukt mindre tid på produktivt arbeid. Men hva er vel mer produktivitetsfremmende enn barneoppdragelse?

Arbeidslinja bygger på en forutsetning om at det skal lønne seg å ha betalt arbeid. Aller helst skal du jobbe full tid, det vil si 7,5 timer om dagen – og arbeid i hjemmet telles altså ikke.

Dersom vi tok utgangspunkt i tidsbruk ville det kanskje være enklere å gi fri fra jobb, for å frigjøre tid til omsorgsarbeid.

Husarbeid som fritidssyssel

Heldigvis utfører SSB fortsatt tidsbruksundersøkelsen så vi kan se hvordan dette forandrer seg over tid. Her kan vi lære at kvinner brukte i overkant av to timer mindre på husarbeid per dag i 2010 sammenlignet med 1970. Samtidig bruker de i underkant av to timer mer på lønnsarbeid. Til sammenligning brukte menn i overkant av en time mindre på arbeid i 2010 enn i 1970.

Likestillingen har kommet så langt at kvinner og menn jobber nesten like mye. Er det en seier? Og i så fall, for hvem?

Til tross for at vi i dagligtalen snakker om husarbeid, så er all tiden vi bruker på arbeid i hjemmet regnet som ikke produktiv i økonomiske termer. Det regnes ikke som arbeid. Det føles kanskje ikke som fritid, men det er slik økonomene vil betegne denne tiden. Det regnes nemlig ikke med i Bruttonasjonalprodukt (BNP). Men hva er egentlig BNP?

For BNP er det mye bedre at vi bruker tiden vår på betalt arbeid, og heller kjøper omsorgstjenester i markedet

—  Marie Storli

Viktige kvinner for norsk økonomi

Den internasjonale standarden for BNP ble etablert i 1953, og i Norge begynte vi å beregne BNP i 1970. Vi bruker det til å måle hvor stor den økonomiske produksjonen er, som et anslag på velstanden i samfunnet. Siden den gang har vi blitt veldig opptatt av dette tallet.

Det er fornuftig å ha et mål som sier noe om produksjonskapasiteten i økonomien, og om denne går ned eller opp over tid. Men vi bør ikke la det styre samfunnsutviklingen. Det er ikke en objektiv sannhet at samfunnet blir bedre hvis BNP øker – tvert i mot, det er politisk.

For BNP er det mye bedre at vi bruker tiden vår på betalt arbeid, og heller kjøper omsorgstjenester i markedet – fordi da telles det med og bidrar til «økonomisk vekst». På festdager som kvinnedagen pleier vi å påpeke hvor viktige kvinner er for norsk økonomi: kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet er en viktig driver av økonomisk vekst i tiden etter 1970.

Økonomer trekker det ofte fram som en gullalder, der økonomien vokste radig i store deler av verden. Til dels vokser økonomisk produksjon i denne perioden på grunn av kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet.

Barnehager er bra for BNP

Feministiske økonomer mener mesteparten av veksten i denne perioden altså skyldes en kommersialisering av omsorgsoppgaver og husarbeid som kvinnene tidligere utførte utenfor markedet.

Den feministiske økonomen Nancy Folbre påpeker at land hvor kvinner jobber har statistisk sett høyere BNP enn land hvor kvinner ikke ennå har inntatt arbeidsmarkedet. Ofte omsetter vi dette i hodene våre til at disse landene er mindre velstående enn vårt – men er det en nødvendig sannhet?

Det er viktig at vi forstår forskjellen mellom BNP og velferd. For BNP har det stor verdi at barnet ditt går i barnehage mens du er på jobb: Ikke bare tjener du penger på jobb, som telles med i BNP, men samtidig tjener noen andre penger på å passe barnet ditt – enda flere penger i kassa og BNP øker igjen. Men hva med velferden? Det er uklart.

Vi har sluttet å spørre oss selv hva som er bra for barna, og snakker bare om BNP.

—  Marie Storli

Barna får det neppe så mye bedre i overgangen til barnehage. Ikke fordi barnehagene ikke er gode, men fordi mange barn nok har det like fint eller bedre sammen med mamma, eller ei tante som bor nedi gata. Men vi har sluttet å spørre oss selv hva som er bra for barna, og snakker bare om BNP.

For å passe inn i det økonomiske narrativet har likestilling blitt forvekslet med at kvinner bør jobbe like mye som menn i lønnet arbeid. Men det er ikke det som er poenget. Likestilling bør bety at omsorgsarbeid også verdsettes!

Hva er verdi?

En annen, viktig kritikk fra feministisk økonomi er hvordan naturen gis verdi fordi den ikke telles i BNP. Marilyn Waring, som skrev det første store verket inne feministisk økonomi påpeker at naturen først får verdi for økonomien når den ødelegges. Til tross for at trærne i skogen jobber kontinuerlig for å rense lufta vår, så har den først økonomisk verdi når den hugges ned.

Naturen trenger at vi gjør litt færre ting, og lever litt langsommere.

—  Marie Storlie

Men naturens økosystemer er viktigere for vår velferd – eller overlevelse – enn alt annet. Den har en eksistensiell verdi, langt større enn markedets totale verdi på et gitt tidspunkt. Fordi uten naturens goder og tjenester så ville ikke markedet finnes.

Bør ta oss råd til å jobbe mindre

Og dette viser oss tilbake til sekstimersdagen. Mange mainstream økonomer vil regne på verdien av tapt arbeidstid, altså timelønn per timer redusert arbeid og fortelle deg at dette er «kostnaden». Men det kan ikke stemme.

Naturen trenger at vi gjør litt færre ting, og lever litt langsommere. Vi skal ikke tilbake til steinalderen, men vi bør reise litt mindre, kjøpe færre ting, reparere flere av tingene våre når de er slitt eller ødelagt, og bruke litt mer tid på å være medmennesker som tar vare på hverandre.

Mange av oss har råd til å jobbe litt mindre. Det vi ikke har råd til er å rasere planeten vår!

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt