Verdidebatt

Om Gud, fysikk og de dype spørsmålene

EKSISTENS: Vi er både er fysikere og troende – og vi har like lite tro på julenissen, spøkelser eller «en usynlig magisk mann» som det Wetteland har.

Viggo Wetteland skriver i Nettavisen at fysikere ikke tror på Gud. Nå har det seg slik at vi både er fysikere og troende, så her er det nok rom for litt nyansering.

Vi har like lite tro på julenissen, spøkelser eller «en usynlig magisk mann» som det Wetteland har. Men vi tror altså på Gud — samme Gud som fysikere som Robert Grosseteste, Roger Bacon, Nicole Oresme, Nikolaus Kopernikus, Francis Bacon, Johannes Kepler, Galileo Galilei, Blaise Pascal, Isaac Newton, Leonhard Euler, Michael Faraday, James Clerk Maxwell, Lord Kelvin, Arthur Eddington, Georges Lemaître, Lise Meitner og John Polkinghorne trodde på, og som nålevende fysikere som George F. R. Ellis, Jocelyn Bell Burnell og Juan Maldacena tror på.

Har vi misforstått?

Nå kan det jo tenkes at disse, samt alle andre troende fysikere, helt har misforstått fysikkens filosofiske implikasjoner. Kanskje har de rett og slett ikke forstått hvordan naturvitenskap fungerer?

Et annet alternativ er at Wetteland muligens ikke har satt seg grundig nok inn i den klassiske kristne teismen som mange fysikere faktisk deler, samt de rike filosofiske og vitenskapelige tradisjonene slik teisme er forbundet med.

Avisenes debattspalter er kanskje ikke stedet for filosofiske og teologiske dypdykk. Men la oss i det minste påpeke den kategorifeilen som ligger bak Wettelands karikatur av kristen gudstro, nemlig at tro på Gud kan sammenliknes med tro på en usynlig trollmann eller andre former for overtro.

Kilden til eksistens

En av måtene begrepet «Gud» forstås innen klassisk teisme er som selve kilden til eksistens. Her er Gud en metafysisk grunnmur som alle aspekter av virkeligheten – fra kvantefelt til kommentarfelt – dypest sett hviler på, og får sin eksistens fra.

I møte med de aller dypeste filosofiske spørsmålene har fysikken og dens metoder nokså begrenset relevans.

—  Fysikere

Gud spiller altså en helt unik filosofisk rolle. Dette er en rolle som umulig kan fylles av filosofisk sett «svakere» konsepter, som usynlige magiske menn, norrønne guder, multivers eller hva det måtte være.

Andrew Briggs (fysiker), Andrew Steane (fysiker) og Hans Halvorson (vitenskapsfilosof) formulerer det fint i sin bok It Keeps Me Seeking: «Kristendommen på sitt beste er svært ateistisk. Den er ateistisk overfor alle de misforståtte måtene man kan tenke om Gud» (vår oversettelse).

Fysikere er som folk flest

I møte med de aller dypeste filosofiske spørsmålene har fysikken og dens metoder nokså begrenset relevans. Og nettopp denne begrensningen er jo noe av det vakre med fysikkfaget: at vi på tvers av livssyn og metafysiske antakelser kan samarbeide om å utvikle stadig bedre modeller for hvordan naturen oppfører seg.

Og når så dagens sett med likninger er løst, datasimuleringer kjørt og eksperimenter utført, så kan vi gå på puben og diskutere hvilke livssyn og filosofiske ståsteder som best kan forklare at fysikk og annen naturvitenskap i det hele tatt er mulig.

For i møte med slike dype spørsmål er nok fysikere litt som folk flest: uenige.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt