Om Fader vår, Paven og ubuntu

«Ubuntu», sier herrelandslaget i håndball til hverandre når de er klar til å fortsette kampen. Nelson Mandela og Desmond Tutu har lært oss ordet. Det betyr at «jeg er fordi du er». Laget som må fungere. En god spiller er ikke nok.

Jesus lærte oss bønnen «Vår Far» eller «Fader vår». Der finnes bare «vi» og «oss». Ikke noe sted heter det «jeg», «meg» eller «min».

Jesus sier ikke hvem «vi» er. Vi må tenke selv, men «vi» er definitivt ikke et lag som skal beseire et annet.

Hva menes med Fader Vår?

Vi begynner bønnen med å henvende oss til en som er større enn oss: «Vår Far», som er i himmelen. Kanskje er «himmelen» uttrykket for Gud som hellig: «Ve meg, det er ute med meg,» sier profeten Jesaja da han så Gud sitte på sin trone: «For jeg er en mann med urene lepper og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»

Profeten hadde lært at ingen kunne se Gud og leve. Det forandret seg, disiplene og alle som møtte Jesus, levde videre. Vi ber i tillit til at Gud hører. Gud er nær.

Kanskje er det både og. Når vi ber, hører Gud og verden sammen.

—  Trond Bakkevig

Til tross for det er Gud hellig, annerledes enn oss og større enn oss. Intet menneske er både i himmelen og på jorden, eller har makt på vegne av Gud. Vi er henvist til våre likestilte, til hverandre – til laget.

Vi ber at Guds rike må komme og Guds vilje må skje. Skal dette skje i denne verden, eller i en evighet? Hverken bønnen eller evangeliene gir et svar som sier at det handler om det ene eller det andre.

Kanskje er det både og. Når vi ber, hører Gud og verden sammen. Guds rike og Guds vilje handler om tro og håp, fred og rettferdighet. Ikke som abstrakte verdier, men om brød for alle – forstått som alt vi trenger for det daglige liv: Mat, drikke og tak over hodet.

[ Fadervår eller Vår Far? – Folk er usikre på hva de skal si ]

Fristelser oog ondskap

Rett etter bønnen om brødet, ber vi om tilgivelse for vår skyld. Det er lett å kjenne seg igjen et fellesskap som aldri fullt ut strekker til – hverken som enkeltmennesker eller som samfunn. Vi feiler – stadig vekk, ikke minst når det gjelder de mange som mangler det daglige brød.

En person, et samfunn eller en statsleder som ikke skjønner at de feiler eller ikke evner selvkritikk, blir farlige. Da finnes ingen trygghet for mat, klær, rettssikkerhet, demokrati eller trygghet. Slik blir det når menneske setter seg i Guds sted og gjør seg til herre over liv og død.

Når vi ber om ikke å komme i fristelse og frelst det onde, ber vi om å slippe det som skader oss og fellesskapet. Når vi lar oss friste, kommer lysten fra oss selv.

Gud gir oss samvittighet og fornuft til å skjelne mellom rett og galt, slik at vi kan ta ansvar for verden.

—  Trond Bakkevig

Ondskap er menneskeskapt. Når Paulus skriver at vi har en kamp mot «ondskapens åndehær i himmelrommet», skal vi ikke se mot himmelen. Ondskap er ikke en naturkatastrofe. Den rammer ikke blindt, men helt målrettet. Ondskapens hensikt er å skade og ødelegge personer og fellesskap. Den kan komme fra statsmakter, terrorister eller oss selv.

Gud gir oss samvittighet og fornuft til å skjelne mellom rett og galt, slik at vi kan ta ansvar for verden.

Gud har makten og ære i all evighet. Til dette knytter vi håpet om brød og tilgivelse, og at ondskap og fristelser en gang skal ta slutt. Frem til den tid må vi be om kraft til å arbeide for at alle skal ha brød, at vi må ha mot til å innse vår skyld og gi tilgivelse, og kjempe mot fristelser og ondskap.

[ Her er det grasrotopprør for å beholde den gamle versjonen av Herrens bønn ]

Vår avhengighet av hverandre

I dette arbeidet og denne kampen er det styrke å hente i at Jesus lærte oss er det «vi» som ber. Vi er ikke overlatt til oss.

Pave Frans skriver i sin siste ensyklika «Fratelli tutti» – «Alle brødre» (Tittelen er sitat fra en from mann som ikke inkluderte kvinner i sin språkbruk, Frans av Assissi. Pave Frans skriver inkluderende!): «Alene risikerer vi å se luftspeilinger, ting som ikke er der. Drømmer, på den annen side, bygger vi sammen.»

Han fortsetter: «I dagens verden svinner følelsen av å tilhøre én menneskelig familie, og drømmen om å arbeide for rettferdighet og fred synes å være en utdatert utopi.»

Vi er avhengige av hverandre, enten vi er offer, flyktning, rik eller mektig.

—  Trond Bakkevig

Hvis det hadde vært annerledes, hadde ikke gapet mellom fattige og rike deler av verden vært så stort. Da hadde heller ikke krig, flyktninger som dør i Middelhavet eller er forvist til farlige leire, eller undertrykkelse av folk og folkegrupper vært møtt med likegyldighet.

Vi er avhengige av hverandre, enten vi er offer, flyktning, rik eller mektig. Vi kan og skal ikke gjøre som Kain og spørre om jeg er min brors vokter. Akkurat nå har pandemien lært oss at hvis viruset er et sted, er det snart alle steder.

«Jeg er fordi du er»

Paven skriver om oss alle som «travelling companions» – uansett hvor vi bor eller hva vi tror. Jesus sier «din tro har frelst deg!» når han møter og helbreder mennesker.

Mange blir ikke del av disippelflokken. De går hjem eller viser seg for prestene. Kanskje er det der de blir del av det «vi» Jesus snakker om – eller de medvandrere Paven skriver om.

Jeg tror både Paven og Jesus gjerne kunne brukt ordet «ubuntu» - «jeg er fordi du er». Til forskjell fra landslaget i håndball, ville de imidlertid ikke brukt for å styrke lagmoralen for å vinne over det andre laget.

De ville brukt det for at sammen kan kjempe for en bedre verden – og for å si at vi skal takke Gud for kraften i felleskapet.

[ No kjem Bibelen som podkast ]