Dette er min erfaring fra sju år som leder av abortklagenemnda

Jeg ble kontaktet av Vårt Land, med spørsmål om jeg kunne informere om den sentrale abortklagenemnda, hvordan den er sammensatt, hvordan den fungerer og hvilke erfaringer vi har opparbeidet og eventuelle tanker vi har gjort oss i møtene med de abortsøkende kvinnene.

I denne kronikken vil jeg først redegjøre for sammensetningen av nemnda, deretter fortelle om hvordan vi arbeider i praksis, hvordan nemndsmøter gjennomføres og til slutt noen erfaringer fra vårt arbeid.

[ Therese Utgård Aas: «Kjempar vi kristne for fosteret eller eige samvit?» ]

Høy sosialfaglig kompetanse

Den sentrale, eller nasjonale abortklagenemnda som den også betegnes, dekker hele landet, slik som navnet sier.

Dersom kvinner får avslag på sin søknad om abort i en primærnemnd, fra hvor som helst i landet, sendes det automatisk en klage på avslaget til den sentrale klagenemnda. Dersom kvinnen ikke trekker klagen, behandler klagenemnda saken så raskt som mulig.

Reglene for oppnevning, sammensetning og behandling av nemnda, følger av abortloven. Medlemmene i den sentrale abortklagenemnda oppnevnes av Kongen. Det er lovfestet at nemnda skal bestå av fem medlemmer, minst to medlemmer skal være leger og ett medlem skal være jurist.

Det forutsettes at nemnda skal ha høy sosialfaglig kompetanse og spesialkompetanse på psykisk helse.

—  Toril Hagerup-Jenssen

Det forutsettes at nemnda skal ha høy sosialfaglig kompetanse og spesialkompetanse på psykisk helse. Nemnda skal bestå av tre kvinner og to menn. Det oppnevnes to varamedlemmer for hvert medlem. Nemndsmedlemmene oppnevnes for fire år av gangen, med mulighet for gjenoppnevnelse to ganger.

Jeg har nå vært leder av nemnda i syv år, som betyr at jeg er re-oppnevnt en gang. Med få unntak ble alle medlemmer av dagens nemd re-oppnevnt, ett av medlemmene er re-oppnevnt for andre gang. Dagens 15 medlemmer har alle høy faglig kompetanse, lang, bred og relevant yrkeserfaring.

Ikke et behandlingstilbud

Den sentrale abortklagenemnda er et forvaltningsorgan, og ikke et behandlingstilbud. Vår oppgave er å behandles saken i samsvar med bestemmelsene i abortloven. Vi skal se til at lovens intensjon blir ivaretatt, men til denne oppgaven er det en forutsetning å ha dyktige fagfolk.

Helsedirektoratet har gitt ut en Veileder til forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften). Dette er et godt verktøy for å kvalitetssikre arbeidet i nemndene og for å bidra til felles forståelse av regelverket.

Den sentrale klagenemnda for abortsaker skriver årlige årsmeldinger som publiseres av Helsedirektoratet.

[ De valgte bort sin egen sønn. Så valgte de å begrave ham ]

Behandles med en dags varsel

Møtene i den sentrale abortklagenemnda avholdes ved gynekologisk poliklinikk Ullevål sykehus. Oslo universitetssykehus HF utfører sekretariatsoppgaver for sentral abortklagenemnd.

Så snart en primærnemnd har avslått en søknad, tas kontakt med dette sekretariatet. Under normale forhold, før all aktivitet ble dominert av Covid 19 smittevern, møtes kvinnen med eventuell ledsager og klagenemda. Nemnda skal være fulltallig.

Under pandemien har verken reisevirksomhet eller fysisk oppmøte latt seg gjennomføre. Det har vært digitale møter og vi har etterstrebet å ivareta kvinnen så godt det lar seg gjøre under de rådende forhold.

Sakene behandles så raskt som mulig. Nemndas medlemmer er forberedt på å behandle saker på en dags varsel. Kvinnen og hennes ledsager får dekket sine reiseutgifter til møte i nemnda.

Dersom kvinnen har med ledsager, ønsker vi at deler av samtalen gjennomføres med henne alene. Formålet med dette er å legge til rette for at kvinnen skal kunne gi nemnda all relevant informasjon og at det som blir sagt fra hennes side er hennes oppfatning av situasjonen.

Dersom hun vil ha med ledsager under hele samtalen, får hun selvsagt det. Klagenemnda har erfart at kvinner har vært presset til å søke om abort.

Det er viktig for oss at kvinnen føler seg så komfortabel som mulig.

—  Toril Hagerup-Jenssen

Sjelden dissens i nemnda

I møtet redegjør vi først for gjennomføringen av møtet, presiserer at vi har all den tid til rådighet som hun trenger, og at ikke noe av det som blir sagt i samtalen blir kjent for andre.

Det er viktig for oss at kvinnen føler seg så komfortabel som mulig. Vi presiserer at hensikten med samtalen er at kvinnen skal fortelle alt som er relevant for saken, og som hun mener er viktig. Når vi ikke har mer å spørre om og hun ikke har mer å fortelle, går hun ut til et tilstøtende rom, mens vi i nemda drøfter saken.

Saken avgjøres ved simpelt flertall. Det er sjelden dissens i nemnda. Når vi har fattet vårt vedtak hentes kvinnen inn igjen, og informeres om resultatet.

Kvinnen får tilbud om samtale med sosionomen på sykehuset. Det er viktig for meg å presisere at vi også overfor kvinnen gir utrykk for at vi forstår hvor vanskelig både møtet med oss og hele situasjonen må være for henne.

Under normale forhold blir de fleste av de innvilgede aborter som er avgjort i klagenemnd, gjennomført på Ullevål sykehus, dersom kvinnen ikke ønsker noe annet. Kvinnen blir i disse tilfellene tatt hånd om av helsepersonell ved sykehuset.

Det finnes situasjoner hvor graviditeten utgjør en overhengende fare for kvinnens liv eller helse. Slike situasjoner omfattes ikke av abortloven, da er det kvinnens behandlende lege, som sammen med kvinnen, som fatter endelig beslutning.

[ En utvidelse av retten til selvbestemt abort kan føre til at flere jordmødre bruker reservasjonsretten ]

Forhold som er uforenelige med omsorg for barn

I de syv årene vår nemnd har fungert, har vi fått meldt til sammen 266 saker. Ifølge årsmeldingene våre er 107 saker omgjort. Det vil si at 107 av de som hadde fått avslag i primærnemnd i denne syvårsperioden, er blitt innvilget i klagenemnda.

Ikke alle de meldte sakene er blitt behandlet. Erfaringsmessig er det noen som trekker klagen, altså velger å gjennomføre graviditeten. Vi kjenner ikke til årsakene, og vi har heller ikke kjennskap til om noen har reist utenlands for gjennomføring av senaborter i land med et annet regelverk enn vårt.

I de fleste av de sakene vi får er graviditeten kommet lenger enn uke 18. Det er store forskjeller på sakene vi har behandlet. Det er dessuten ofte komplekse saker. Det er vanskelig å trekke fram noen felles kjennetegn.

Det har hendt, riktignok sjeldent, at kvinnen på direkte spørsmål fra nemnda, forteller at graviditeten er resultat av et overgrep.

—  Toril Hagerup-Jenssen

I flere saker har vi sett at kvinner har økonomiske, arbeidsmessige eller andre forhold som oppleves som uforenlig med omsorg for barn. Flere kvinner opplever stor usikkerhet om de vil kunne få den hjelpen de har behov for.

I flere saker er graviditeten kommet langt blant annet fordi ultralydundersøkelsen er blitt forsinket, eller at funn på ultralyd har indikert behov for ytterligere undersøkelser som har tatt tid m.m.

Har ikke orket å fortelle tidligere

I enkelte saker er det først i møte med klagenemnda at kvinnen forteller om for eksempel leveforhold, psykisk helseproblem eller rusproblematikk, som hun opplever som så vanskelig og stigmatiserende at hun ikke har orket å fortelle om dette tidligere.

Det forekommer at kvinner som bor i mindre samfunn hvor alle kjenner hverandre, er engstelig for at det som fortelles på sykehuset også kommer andre for øre.

Flere kvinner gir utrykk for at tid til samtale med mange fagfolk, som i nemnda, oppleves som klargjørende og godt i den vanskelige situasjonen hun er i. Men klagenemnda opplever i noen saker at kvinnen gir utrykk for at det har vært krenkende å møte i nemnd. Vi legger derfor stor vekt på å ivareta kvinnen i møte med klagenemnda.

Det har hendt, riktignok sjeldent, at kvinnen på direkte spørsmål fra nemnda, forteller at graviditeten er resultat av et overgrep. Kvinnene har fortalt at det opplevdes så vanskelig og krenkende å fortelle hva de var blitt utsatt for, at de ikke har orket fortelle dette tidligere.

Aldri lettvint å søke abort

Det har ikke hendt at vi har opplevd at kvinnene tar lettvint på det å søke abort.

Når klagenemnda omgjør primærnemndas vedtak kan det skyldes enten at det foreligger nye opplysninger eller at klagenemnda gjør annen vurdering.

Det er vår erfaring at spørsmål om abort uansett ikke er enkelt, enten det er en ønsket eller uønsket graviditet.

—  Toril Hagerup-Jenssen

Saker som gjelder svangerskapsavbrudd etter uke 22 på grunn av misdannelser hos fosteret som gjør at fosteret ikke er levedyktig kan være svært vanskelige. Klagenemnda legger stor vekt på at vi skal ha et godt grunnlag for å behandle slike saker.

Vi har i flere slike saker søkt sakkyndig bistand fra fostermedisiner, bedt om nye undersøkelser eller innhentet utfyllende uttalelser fra den som har foretatt den medisinske vurderingen. Vurderingen i primærnemnd og klagenemnd kan bli forskjellig. I slike tilfeller har vi fått tilbakemelding på at kvinnen finner støtte i samtalen med nemnda.

Det er vår erfaring at spørsmål om abort uansett ikke er enkelt, enten det er en ønsket eller uønsket graviditet.

Med dette håper jeg å ha bidratt noe til folkeopplysning.

[ Jorunn Lossius (KrF) om abort i valkampen: «Dette må veljarane forhalda seg til» ]