Verdidebatt

Den lille og den store familien

ABORT: Det virker på meg som at politikere uavhengig av ideologisk avskygning, nærmest har gitt opp tanken om at vi står sammen om å bære fram barna våre.

I helgen vedtok SV´s landsmøte at partiet går inn for selvbestemt abort frem til uke 22.

Dette er mer enn nesten noe annet spørsmål en sak som blir ideologisk og verdiladet ned til minste detalj. Det synes jeg nye generasjoner fortjener å bli kjent med. Derfor må vi snakke om barnet i mors liv, for det rokker ved samfunnets sjel.

Dilemmaet er at i det øyeblikket vi innrømmer det, blir spørsmålet også raskt ekstremt følelsesladet og polariserende. Det siste gjør at jeg frykter for at den nye abortdebatten som nå seiler opp kommer til å bli alt annet enn konstruktiv, slik vi ser i andre land.

Vidar Mæland Bakke, prest

For mye ansvar på «den lille familien»

På den ene side mener jeg spørsmålet om fosterets rettsvern er så prinsipielt at svaret bli polariserende: Et nei eller et ja. Dersom svaret er ja, da er ikke fosteret en privatsak, men en sak som involverer «storfamilien»/samfunnet.

På den annen side, uansett om det prinsipielle svaret er ja eller nei, har både motstandere og tilhengere av dagens abortlov i stor grad sviktet dem som bærer det største ansvaret for barnet, nemlig mor og far (når han er der).

Særlig mener jeg det gjelder dem som må bære fram et alvorlig funksjonshemmet barn. Vi som har vært prinsipielle abortmotstandere har sagt at fosteret har rettsvern og dermed er en samfunnssak, men i neste omgang har vi overlatt alt for mye av kampen til den lille familien etterpå.

Er det ufødte barnet bare mors sak?

Jeg opplever at SV er i ferd med å argumentere mer og mer prinsipielt i retning av et nei på spørsmålet om barnet i mors liv har rettsvern.

Hvis barnet i mors liv prinsipielt tilhører mor og ikke er noen andres sak, da er det ganske logisk at datoen for muligheten til å ta abort flyttes fremover. Da oppleves til og med obligatorisk rådgivning på et eller annet tidspunkt som prinsipielt galt. Selv ikke det fikk flertall på SV´s landsmøte.

Funksjonshemmede og deres familier hører til utenforskapet i samfunnet vårt.

—  Vidar Mæland Bakke

Det virker på meg som at politikere uavhengig av ideologisk avskygning, nærmest har gitt opp tanken om at vi står sammen om å bære fram barna våre. Her mener jeg vi alle sammen må bære ansvaret. For selv om vi er ett av de aller rikeste land i verden, har vi ikke klart å bygge et samfunn som gir alle, uansett funksjonsdyktighet, et likeverd i praksis, verken før eller etter fødselen.

Funksjonshemmede og deres familier hører til utenforskapet i samfunnet vårt. Jeg frykter for at foreldre i stadig større grad framover vil bli møtt med antydninger som: «Du må vel selv bære ansvaret for det valget du tok». Denne typen holdninger må vi kjempe mot med nebb og klør!

Fosterets rettsvern må med i samtalen

All vår kunnskap og teknologiske utvikling er paradoksal som alltid: Den har både reddet mange barn, men har også gitt oss stadig større opplevelse av suverenitet og kontroll over selve livet. Vi kan ikke skru klokka tilbake, og de fleste er takknemlige for mange av mulighetene utviklingen har gitt oss.

I erkjennelsen av dette paradokset, er den åpne og respektfulle samtalen om de etiske dilemmaene så viktig!

Mitt grunnstandpunkt er basert på et kristent menneskesyn der menneskeverdet er forankret utenfor oss selv. Det innebærer at jeg fortsatt kommer til å stå for den prinsipielle retten til liv fra unnfangelse til en naturlig død.

Spørsmålet om fosterets rettsvern, uavhengig av omstendigheter og funksjonsdyktighet, må være med i samtalen.

—  Vidar Mæland Bakke

Jeg har vanskelig for å forstå at Den norske kirkes representanter kan stå for noe annet. Men det er lenge siden dette standpunktet hadde sjans til å nå fram i et stadig mer sekularisert samfunn der Gud er ute av ligningen. Det bør få konsekvenser for vårt politiske engasjement.

Jeg tror det eneste håpet for oss på tvers av livssynsmessige og ideologiske skillelinjer ligger i at vi kommer ut av skyttergravene og snakker om likeverd både før og etter fødsel. Spørsmålet om fosterets rettsvern, uavhengig av omstendigheter og funksjonsdyktighet, må være med i samtalen.

Det må også erkjennelsen av at vi gjør alt for lite for å gi kjernefamilier en opplevelse av at storfamilien står rundt dem når livet er sårbart.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt