25. april 2021 er en nitrist dag i SV’s historie. Landsmøtets vedtak om å utvide grensen for selvbestemt abort til og med 22. uke uten obligatorisk rådgivning, er et radikalt brudd med partiets etiske og politiske linje i abortsaken.
Dette skyver store grupper verdikonservative ut av partiet og er en seier for et funksjonalistisk menneskesyn.
[ Historisk SV-ja til selvbestemt abort fram til uke 22 ]
SV var partiet for kristne velgere
Det var en tid da bare KrF hadde en høyere prosentandel aktive kristne velgere enn SV. Unge og eldre kristne sosialister strømmet til partiet på grunn av fordelings- og solidaritetspolitikken, rettferdighetstenkningen og økopolitikken.
De valgte et parti som tok imot humanetikere, kristne og muslimer på lik linje. Men de kom også til Otto Hauglins, Berge Furres, Hanna Kvanmos, Audgunn Oltedals, Kjellbjørg Lundes og Kristin Halvorsens SV.
De kom til et parti som maktet å bygge broer mellom ulike menneskesyn og verdisyn og som klarte den vanskelige etiske og politiske balansegangen mellom kvinnens rett til autonomi og fosterets rett til et vern som blir sterkere gjennom svangerskapet.
Gode grunner for rettsvern og nemnd
Prinsippet om selvbestemt abort er det sannsynligvis få som anfekter i dag. Det viste de sterke reaksjonene som møtte Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solberg da de tilsynelatende foretok en underlig hestehandel om dette spørsmålet før KrF gikk inn i regjeringen.
Men prinsippet om at det er en vesentlig forskjell mellom 12. uke og 18. uke, for ikke å snakke om mellom 18. uke og 22. uke, står sterkt både medisinsk og etisk. Det er svært gode grunner til å foreta denne graderingen, og til ikke å skyve abortgrensen helt inn i feltet rundt 22-23 uke der abort blir nærmeste nabo til eutanasi.
I nemndene møter de kloke fagfolk som kan være med på en både medisinsk og etisk rådgivning og samtale.
— Paul Leer-Salvesen
Jeg ønsker ikke å legge sten til byrden for de få kvinnene som av tungtveiende grunner ser seg nødt til å søke om senabort. Poenget mitt er at de må få slippe å være alene om denne vanskelige avgjørelsen.
I nemndene møter de kloke fagfolk som kan være med på en både medisinsk og etisk rådgivning og samtale. Jeg betviler ikke at det finnes kvinner som har dårlige erfaringer fra møter i nemndene. Men at dette forekommer, er ikke grunn god nok til at samfunnet skal abdisere fra ordningen og overlate hele avgjørelsen om abort til kvinnene selv også frem til grensen for mulig overlevelse.
Man legger ikke ned barnevernet fordi noen har dårlige erfaringer med møtene. Da gjør man heller det man kan for å komme patriarkalske og matriarkalske holdninger til livs, og der har det skjedd mye i nemndene siden 1970-tallet.
Nederland som drømmeland?
Partileder Audun Lysbakken viser til Nederland som et av de få landene som har innført 22. uke som grensen for selvbestemt abort. Er dette drømmelandet for det nye SV?
Nederland som har vært det ledende landet i Europa i å uthule tradisjonell medisinsk etikk gjennom å åpne for eutanasi for både medisinske og psykiatriske tilstander?
Helgens knefall for et funksjonalistisk menneskesyn gjør det ikke lett for velgere med et klassisk kristent- og humanistisk verdisyn.
— Paul Leer -Salvesen
Jeg vet at det finnes store og viktige saker i tillegg til abortsaken der SV fortsatt har appell til store deler av venstresiden i norsk politikk. Men helgens knefall for et funksjonalistisk menneskesyn gjør det ikke lett for velgere med et klassisk kristent- og humanistisk verdisyn.
I ferd med å realisere Singers syn?
Peter Singer er min yndlingsmotstander i etikkfaget. Han tenker så klart og provoserende at en bare må ta stilling. Han står på mange måter for et konsekvent funksjonalistisk syn både på dyr og mennesker.
Overraskende nok kaller han abort for drap fordi det er tale om å ta liv. Men han er for abort i alle stadier av fosterlivet, også etter 22. uke, bare grunnene er gode nok for å avslutte livet.
Han er også av samme grunner for eutanasi på for eksempel multifunksjonshemmede spebarn i første leveår, før barnet utvikler en mer avansert form for bevissthet. Jeg er redd Norge beveger seg i denne retningen hvis vi åpner for selvbestemt abort inntil 23. uke, og Nederland er kommet langt i å realisere Singers syn på liv og død.