U-land land må beholde mer av egne penger

En fersk FN-rapport gir startskuddet til en forsterket diskusjon om konkrete tiltak. Dette kan det bli bråk av. Rettere sagt: Det skal bli bråk. For hvis rapportens anbefalinger blir fulgt opp i sin fulle bredde, vil rike og mektige mennesker tape makt og penger. God politikk vil svi – for noen.

Men gevinsten vil være stor for alle som får et bedre og tryggere liv.

Dette betyr ikke at vi slutter med en aktiv og målrettet utviklingspolitikk. Tvert imot. I en tid hvor andre land kutter i sine bistandsbudsjetter, skal Norge fortsatt bruke én prosent av nasjonalinntekten på utvikling i fattige land.

Skal vi ha noen sjanse til å nå det ambisiøse målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, må alle steiner snus. Bistanden må skreddersys for å styrke landenes egne vekstmuskler, samtidig som vi stanser blodtappingen som foregår i form av ulovlige kapitalstrømmer.

[ Barn flykter etter islamistisk angrep i Mosambik ]

Ulovlige kapitalflyt til skatteparadiser

Ifølge OECD utgjør verdiene som forsvinner i ulovlige kapitalstrømmer mer enn summen av det de samme landene mottar i bistand og investeringer utenfra. Til sammen.

Det er derfor Norge har nulltoleranse for korrupsjon når det gjelder misbruk av norske bistandskroner, og det er derfor Norge har vært en pådriver for etableringen av FN-panelet for økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet for bærekraftig utvikling (FACTI-panelet). Panelet har nå levert 14 konkrete anbefalinger til nødvendige reformer i den globale finansstrukturen.

Rapporten viser tydelig behovet for samarbeid om å hindre ulovlig kapitalflyt til skatteparadiser. Det foreslås en global pakt for finansiell integritet for bærekraftig utvikling, bedre koordinering av det globale skattesamarbeidet og en styrket rolle for FN på dette feltet.

Styrket nasjonal lovgivning og håndheving må til for å hindre slike lekkasjer.

—  Dag Inge Ulstein

Gi råd om noe vi kan

Alle land taper skatteinntekter ved at penger forsvinner ut i hemmelige konti. Store selskaper sjonglerer inntekter og overskudd mellom stater som tilbyr hemmelighold og lav skatt. Eller ingen skatt. Utviklingslandene rammes hardest, siden de har den svakeste kapasiteten innen regulering og innkreving av skatt.

Derfor er det en effektiv og lite kostnadskrevende form for utviklingspolitikk når Norge gir utviklingsland råd om noe vi kan, nemlig skatteinnkreving.

Et samarbeid mellom de norske og tanzanianske skattedirektoratene for å avslutte utestående skatterevisjoner fra gullgruveselskaper førte til at det kom inn om lag 1 milliard kroner mer i skatt. Dette er frigjorte midler som kan bli til helse, utdanning og jobber isteden.

Norge støtter journalister som avslører korrupsjon, ofte med livet som innsats. Vi bygger også nettverk for å støtte dommere og andre som tør stå opp mot mektige aktører som beriker seg selv på folkets bekostning.

[ Tomm Kristiansen: — Delar av Afrikas historie er gått opp i flammar ]

Hindre lekkasjer

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å begrense mulighetene til ulovlig kapitalflyt. Styrket nasjonal lovgivning og håndheving må til for å hindre slike lekkasjer.

Næringslivet blir stadig viktigere for global utvikling, og jeg vil spille på lag med norske bedrifter. Mange av dem har en tydelig strategi for å vise finansiell integritet og hindre skade på mennesker og miljø som sentral del av forretningsmodellen. Det er også et konkurransefortrinn. FACTI-panelet gir anvisning på nettopp dette.

På tross av tilbakeslagene som pandemien har skapt, må målet fortsatt være å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Da må vi satse på jobbskaping og økonomisk vekst gjennom utdanning og tilgang til fornybar energi, og samtidig bidra til å få stanset lekkasjene som hindrer virkemidlene våre i å virke.

Slik kan vi legge til rette for den mest effektive og varige formen for vekst, nemlig den veksten som et land og et folk skaper selv.

[ Regjeringens nye åpenhetslov: – Det bekrefter at det nytter å kjempe mot vår tids former for slaveri ]