Verdidebatt

Sequoyas språk

BOKSTAVER: Historien om en analfabet som utviklet et eget skriftspråk

Hverdagen min handler om språk. Jeg leser og skriver masse hverdag. Jeg snakker med studentene mine om språk, og om hvordan lese og skrive ulike tekster. Og jeg snakker med dem om hvordan man tilegner seg nye ord og utvikler språket.

Noen ganger må jeg stoppe opp og bare tenke på hvor ufattelig det hele er. At vi som mennesker har laget disse rare lydene med munnene våre og at vi har blitt enige om at den og den lyden betyr det og det. Og at vi har satt disse lydene i system som gjør at vi kan kommunisere med hverandre på tvers av tid og sted.

Vi kan lese historier som er tusenvis av år gamle, og kjenne på at til tross for at vi er adskilt med tusenvis av år, så er det noen helt grunnleggende ting ved det å være menneske som vi deler.

Hilde Løvdal Stephens

Analfabeten Sequoya

Av og til blir jeg minnet på hvor mye kreativitet og innsats som ligger bak det å skape disse symbolene som jeg bruker dagene mine på. Det skjedde her om dagen leste jeg om Sequoya, som fant opp et skriftspråk fra bunnen av.

Sequoya levde fra 1770-årene til 1843. Han var en del av cherokeefolket som bodde i det som nå er det sørøstlige USA. Gjennom 1700-tallet hadde cherokeefolket levd i en ustabil verden, ettersom europeiske settlere beveget seg inn i områdene de hadde levd i gjennom tusenvis av år.

Cherokeefolket hadde ikke et skriftspråk. Sequoya skal ha vært analfabet og skal ikke ha kunnet noe engelsk. Men i kontakt med de engelsktalende settlerne, la han merke til at de brukte og skrev ned tegn og symboler som kunne overlevere en beskjed fra en person til en annen.

Å lage et skriftspråk fra bunnen

Den engelske avisen The Guardian fortalte allerede i 1843 om hvordan Sequoya som barn hadde sett hvordan de engelsktalende hadde kunne skrive navnet sitt ned, og at alle som kunne lese ville vite hva det betydde.

Senere fikk han god anledning til å observere hvordan dette fungerte da han ble kalt inn til å tjenestegjøre i den amerikanske hæren mot deler av Creekfolket. I et par år var han i den amerikanske hæren og så hvordan de brukte penn og papir til å kommunisere med hverandre.

Sequoya skjønte at disse «snakkende bladene» kunne være nyttig for folket sitt også.

—  Hilde Løvdal Stephens

Sequoya skjønte at disse «snakkende bladene» kunne være nyttig for folket sitt også. Utover 1820-årene jobbet han iherdig med å lage et skriftspråk for folket sitt. Men hvordan lager man et skriftspråk helt fra bunnen av?

Sequoya skal først ha forsøkt å lage et symbol for hvert ord han kjente til, litt ala kinesiske tegn. Han la bort denne ideen etter en stund. I stedet begynte han å se på hva slags lyder han fant i språket sitt.

Han landet på valget om å ta utgangspunkt i stavelser, framfor separate lyder. Han kombinerte ulike konsonanter og ulike vokaler systematisk: na, ne og ni for eksempel. Et slikt system kalles ofte et syllabarium og er ellers vanlig i språk som japansk.

Tegnene han brukte som symbol på disse var tydelig preget av at han har sett tekster skrevet med det latinske alfabetet. Ett tegn ligner på en C, et annet ligner en W og andre ligner andre bokstaver.

Tegn på assimilasjon?

Så hva betydde dette nye skriftspråket?

Antropologen Margaret Bender har påpekt at det ikke var noen nøytral oppfinnelse. For noen var syllabariet en måte å gjøre motstand på. Andre så på det som en måte å bli mer like de hvite som trengte seg inn i områdene deres.

Ville syllabariet gjøre dem mer isolert fra omverdenen, eller ville det føre til at de ble assimilert inn i amerikansk kultur? Var det en måte å anerkjenne de hvites overbevisning at man måtte ha et skriftspråk for å være såkalt sivilisert, eller var det en måte å videreføre sin egen kultur på?

Tegnene Sequoya formet bærer fortsatt mening.

—  Hilde Løvdal Stephens

Cherokeefolket hadde delte meninger om det, men i løpet av få år lærte mange å skrive syllabariet. I en tid med blant annet tvangsflytting av cherokeefolket ut fra områdene sine, ble syllabariet en måte for dem å holde kontakt til tross for store avstander.

Syllabariet overlevde også årevis med politikk med mål om å viske ut urbefolkningens kultur. Tegnene Sequoya formet bærer fortsatt mening.

Det er bare å sette seg ned og beundre kreativiteten og intelligensen som gjorde det hele mulig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt