Verdidebatt

Ja til livssynsåpne campus

STUDENTPRESTER: Vi er der når krisen rammer, når konflikten blir for stor eller valgene uhåndterbare. Mange ganger er vårt samtaletilbud til studentene helt nødvendig livshjelp.

Studenttinget i Trondheim vedtok sist uke at de ikke ønsket at NTNU lenger skal legge til rette for prestetjeneste på campus.

Vi er glad for at studentene ønsker likebehandling, for det ønsker også vi. Vi har lenge definert vårt tilbud som livssynsåpent, i den forstand at alle studenter er velkommen til samtale hos oss. Vi spør ikke etter tro eller livssyn, og dersom det blir tematisert er det studenten selv som bringer det på bane.

Anne Anita Lillebø, studentprest ved UiO, Erland Grøtberg, studentprest ved UiA og Lena Rebekka Risnes, studentprest i Trondheim

Vi ønsker mangfold av kolleger

Men vi ønsker ikke å ha monopol på eksistensielle samtaler ved landets læresteder, og vi ønsker oss kolleger fra andre tros- og livssyn og å bli et mer mangfoldig samtaletilbud.

Kolleger har vi allerede fått. Allerede i august 2019 ble Lone Ellingvåg Knutsen tilsatt som studenthumanist ved Høgskulen i Volda, og siden da har det blitt tilsatt studenthumanist i Trondheim og i Oslo. Vi gleder oss stort over dette.

Ved UiO i Oslo arbeides det nå med å opprette et livssynsåpent studentsenter, der studentprestene skal være samlokalisert med samtalepartnere av annen tro eller livssynstilhørighet. Dette fremmer likebehandling, og speiler i større grad mangfoldet i samfunnet og mellom studentene, øker fagligheten, samt fremmer statens og mange læresteders livssynsåpne politikk.

Mange oppsøker oss

Ifølge Statistikk for høyere utdanning er det 291.886 studenter i Norge. I Oslo er det rundt regnet 70.000 studenter, og de utgjør om lag 10 prosent av Oslos befolkning. Mange bor nær studiestedet sitt der de oppholder seg store deler av uken. Det er grunn til å tro at dette er tilsvarende andre steder i landet.

Vi er der studentene tilbringer mest tid, nemlig på lærestedet. Studentprestenes lavterskeltilbud viser at kirken og lærestedene tar på alvor og møter de psykiske utfordringene og den dype ensomheten studentene rapporterer om. Det kreves ingen henvisning for å oppsøke oss, det er ingen ventetid, ingen journal, og vi har tid.

Studentpresten kan den ene dagen være i det lukka samtalerommet, for så å være oppsøkende og dele ut pepperkaker og gløgg midt i mylderet av studenter en annen dag. Vi er der når krisen rammer, når konflikten blir for stor eller valgene uhåndterbare.

Ansatte som sjelden eller aldri setter sine føtter i kirken, henviser studenter til studentpresten. Studenter som ellers ikke ville oppsøkt kirken eller har en annen religiøs bakgrunn, oppsøker oss.

Når en student dør eller når en annen krise skjer på lærestedet eller i samfunnet, er studentprestene en viktig del av beredskapen.

—  Studentprester

Angst, rus og komme ut av skapet

Innholdet i samtalene spenner bredt: Angst, depresjon, rus, kjærlighetssorg, stress, ensomhet, komme ut som LHBT+, samlivsbrudd, sorg, problemer med kjæreste, venner eller familie og mye mer.

Mange oppsøker studentprestene for å bli tatt på alvor i sin søken etter mening eller tro. Med spesialkompetanse på samtale kan vi møte studenter med vonde religiøse erfaringer og bidra til en sunn og bærekraftig tro.

Samtaler med studenter på campus er vårt viktigste og fremste tilbud, og mange ganger helt nødvendig livshjelp når vi er i berøring med selvmordstematikk, tar imot overgrepshistorier, eller hjelper til med å finne ordene som forteller om en lenge fortrengt skam.

Siri M. Magnusen, studentprest ved OsloMet, Kristian Byfuglien Knapstad, studentpresten på Handelshøyskolen BI, Camilla Oulie Eskildsen, studentprest ved UiO og Pernille Astrup, studentprest ved UiS.

Under normale omstendigheter har vi også drop-in tilbud i ukedagene. Sorggrupper er et annet viktig tilbud mange studentprester gir.

Når en student dør eller når en annen krise skjer på lærestedet eller i samfunnet, er studentprestene en viktig del av beredskapen. I mange tilfeller er det studentpresten som er ansvarlig for markeringer på lærestedet og oppfølgingen av medstudenter.

Dette hviler på tillit, gode relasjoner og fungerende nettverk med både administrasjon og de ulike avdelingene og fakultetene på campus som er bygget opp over flere år. Studentprestene er verdsatt, blir lyttet til og tatt i bruk når kriser rammer.

Lojale til universitet og kirke

Det er studentprester i alle bispedømmer, de fleste i fulle stillinger og lønnet av Den norske kirke, men noen er delfinansiert av samskipnad, Dnk og universitetet.

Lærestedet legger til rette med kontor og drift. Studentprestene er ulikt organisert på institusjonene - noen jobber tett sammen med den lokale samskipnaden eller psykososiale team, andre jobber mer selvstendig.

Studentprestenes mandat er først og fremst å være til stede for alle studenter på campus. Vår identitet er bundet både til lærestedene og til kirken. Det betyr at vår lojalitet og tilhørighet er knyttet både til studentene, lærestedet og kirken.

Vår erfaring er at studenters livssyn er sammensatt og flytende

—  Studentprester

Det er en ressurs for alle at vi har et eget handlingsrom og kan samarbeide med flere uavhengig av institusjon og linjer. Vi kjenner lojalitet til verdiene både universitet og kirke forfekter. Vi er også forpliktet på dem, og det samme vil forventes av nye samtalepartnere fra lærestedenes side.

Noen av studentprestene feirer gudstjenester med jevne mellomrom og blir invitert som gjestepredikanter og liturger i annet kirkelig arbeid eller kristne studentorganisasjoner. Gudstjenestene gir en mulighet til å adressere det som rører seg i en students liv i liturgisk språk, i forbønner og i et større fellesskap båret av flere.

Studenters livssyn er sammensatt

Det omfattende arbeidet som studentprestene gjør, er en viktig del av kirkens helhetlige tilbud til unge voksne mennesker under utdanning og samtidig en viktig del av lærestedenes omsorg for det hele menneske – når studenter søker mening, står i eksistensielle kriser og trenger livshjelp.

Tilbudet er åpent for alle studenter. Vår erfaring er at studenters livssyn er sammensatt og flytende og ikke nødvendigvis et uttrykk for hvilket tros- og livssynssamfunn de er medlemmer av. I samfunnet er gruppen av de som ikke har en tro- eller livssynstilhørighet økende.

Det betyr nødvendigvis ikke at de er religionskritiske, og i studentgruppen er mange åpne og søkende. Mange av de søker også oss.

Ved å tilby livssynsåpne samtaletjenester fremmer kirken sammen med sekulære læresteder en stor og romslig tro og et livssynsåpent samfunn. Internasjonalt har vi lenge sett en retning mot å skape «Multi-faith Chaplaincies», nå er også vi her.

Tor Stranda

Gunhild Svalastog

Svein Valle

Camilla Winsnes

Lena Rebekka Risnes

Anne Anker Bolstad

Thomas Tinglum

Sigurd Bakke

Ingrid Ulvestad Øygard

Pernille Astrup

Erland Grøtberg

Marie Grindheim

Inge Høyland

Joachim Haaland

Siri Magnusen

Kristian Byfuglien Knapstad

Camilla Oulie Eskildsen

Anne Anita Lillebø

Martin Braut Tjelle


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt