Får barna tillit til en voldelig Gud?

Skjærtorsdag skrev Sturla Stålsett en kronikk om påskens drama, som ble publisert på Vårt Lands nettsider. Han innledet slik: «Dersom vi stilltiende aksepterer fortolkninger som medfører at Gud står bak volden, da er vi fortapt».

Det tror jeg også.

Tillit til en voldelig Gud?

Denne påsken leste jeg påskeevangeliet sammen med min sønn på fem år i barnebibelen Bibelen forteller om Jesus utgitt på Hermon forlag. Den er skrevet for aldersgruppen 4-9 år.

Heldigvis leser jeg alltid teksten for meg selv før jeg avgjør om dette er egnet høytlesning for mine barn. Og det med rette.

Hvordan kan de minste blant oss få tillit til en Gud som bare må drepe Jesus – sin elskede sønn.

—  Karianne Schandy Dinessen

Jeg siterer: «Guds raseri over synden kom ned fra himmelen – over hans egen Sønn. I stedet for over menneskene. Dette var eneste måten Gud kunne ødelegge synden på uten å ødelegge sine barn som var fulle av synd i hjertet».

Dette vekket refleksjoner jeg tidligere har gjort meg, men denne gangen stod det klart for meg: jeg har et ansvar som forelder og kristen. Dette voldsperspektivet vil jeg ikke formidle til mine barn.

For hvordan kan de minste blant oss få tillit til en Gud som bare må drepe Jesus – sin elskede sønn. Er vi og våre barn heldige som slipper å bli drept av Gud – fordi Jesus var så snill å steppe inn å ta straffen?

[ Jeg ønsker å gi barna en kristen oppdragelse. Men min eksmann mener religion er hjernevask ]

Utrygg tilknytning til Vår Herre

I psykologien snakker vi om små barns tilknytning til omsorgsgiver. Utviklingspsykologien har vist oss at tilknytning ikke bare er viktig for den fysiske tryggheten: Nærhet til trygge voksne er helt avgjørende for barns psykologiske utvikling.

Trygg tilknytning innebærer både trygghet til å utforske omgivelsene og at man er trygg på at man vil bli ivaretatt og beskyttet ved behov. I kontrast til trygg tilknytning har vi utrygg tilknytning. Det finnes ulike varianter, som jeg ikke skal bruke plass på det her.

Poenget er at disse tilknytningsmønstrene ofte fører til utfordringer i relasjoner senere i livet. Barn med trygg tilknytning klarer seg bedre.

Jeg tror mange forlater kirken og til slutt troen, fordi tilknytningen vår til Gud ikke er trygg.

—  Karianne Schandy Dinessen

Så hva med Gud? Det jeg finner fantastisk med kristen tro jo er nettopp at Gud møter oss personlig. Han ønsker en relasjon med oss – han ønsker en trygg tilknytning som kan styrke oss i møte med det vanskelige Livet. Det Livet han selv kjente på egen kropp.

Jeg er overbevist om at vi har misforstått Korset og Jesu død dersom Gud selv er voldsutøveren. Jeg er overbevist om at dette skaper utrygg tilknytning til Vår Herre. En tilknytning som ikke står seg inn i voksenlivet og som for en del rakner helt idet man skal formulere en tro videre til egne barn.

Det holder ikke. Og så står man der uten noe alternativ. For det er ikke skapt (nok) rom for andre perspektiver og samtaler omkring dette.

Forlater troen

Derfor er jeg glad Sturla Stålsett setter ord på dette. Og det finnes flere. Boken Ærlig talt, Gud! av Harald Giesebrecht tar også for seg tematikken. Jeg kan anbefale den for interesserte.

Som småbarnsforelder er jeg opptatt av formidlingen til våre barn. Kanskje noen tenker «er dette så viktig?» Ja. Det tror jeg det er. Min tese er alvorlig – jeg tror vi gjør det motsatte av å være menneskefiskere. Bildet er sammensatt, men jeg tror mange forlater kirken og til slutt troen, fordi tilknytningen vår til Gud ikke er trygg.

Det voldelige gudsbildet henger ikke sammen med det vi oppfatter som Kjærlighet. Da er det lite håp å formidle videre – da er vi som Stålsett skriver fortapt.

Men det er en annen fortelling. En fortelling også verdt å undre seg over sammen med en på fem år: Gud tok rotta på ondskapen nettopp ved å vende det andre kinnet til. Han vant. Det er Håp.

[ Ny NRK Super-serie vil veilede barn i møte med religion: – Skal ikke være flaut å si at man tror på noe ]