La meg svare på det siste først. I løpet av den 130 sider lange rapporten «Prosjekt kirkelig organisering 2019-2021» er Jesus nevnt én gang. Dette er ikke visjonen om vår plass i norsk trosliv i årene som kommer, men en faktautredning om hvordan kirken skal administreres.
Men kan dette løsrives fra budskapet vi skal formidle og ikke minst hvordan formidlingen best utføres?
Har noen regnet ut hvor mange folkevalgte som behøves til disse tre nivåene?
— Arve Juritzen
Et merkelig prosjekt
Fra starten av har utredningen vært et merkelig prosjekt. Da Kirkerådet i 2019 ga mandatet for oppgaven begynte de med svaret. Det de bestilte var kun en utredning av prostilinjen. Oppgaven var ikke å se på alle muligheter og finne den beste løsningen, men kun å utrede hvordan alle i kirken kan være ansatt i prostiene.
Dette snevre mandatet ble tydelig under de digitale innspillmøtene. De var lagt opp som gøyale TV program, men det var ingen rom for nye meninger. Et hvert forslag eller kritisk spørsmål ble besvart med: «Dette ligger utenfor vårt mandat».
Mer erfarne kirkepolitikere har forklart meg at andre muligheter til ny organisering har vært diskutert og forkastet. Men hvis svaret er gitt, hvorfor skape en flerårig prosess som gir inntrykk av å være en åpen vurdering der alle gode tanker skal med?
[ Stor uenighet om hvordan Den norske kirke skal organiseres i fremtiden ]
Har noen regnet på dette?
Nå har vi fått en utredning og jeg opplever at det eneste som tilføres Kirkerådets bestilling er forslaget om et prostifellesråd.
Ny organisering krever altså nok et folkevalgt organ som beskrives slik: «Prostifellesrådet skal bistå menighetsrådene i deres arbeid for å vekke og nære det kristelige liv i prostiets sokn, og det skal fremme samarbeid mellom de enkelte menighetsråd og lokale arbeidsgrupper i prostiet, samt i trossamfunnet for øvrig.»
Vi kan få 100 slik nye råd som har samme formål som det bispedømmerådene har i dag. Samtidig skal både menighetsrådene og bispedømmerådene fortsette. Har noen regnet ut hvor mange folkevalgte som behøves til disse tre nivåene?
Rapporten har sett på kostnadene og peker på at disse flere steder vil øke, men konklusjonen er at et nytt, administrativt nivå faktisk vil spare penger. Det regnestykket må vi se nøye på. Er det mer enn en lek med tall?
[ Steile fronter i utvalget bak reformforslag: – Jeg håper man klarer å løsrive seg fra kampen ]
Administrasjon trumfer teologi
Hvem skal lede disse nye maktbastionene i kirken? Dagens proster med teologisk utdannelse eller en ny daglig leder med administrativ og økonomisk bakgrunn? Utvalget er også her delt, men et flertallet ønsker en merkantil leder med prosten i stab. Administrasjon trumfer teologi.
Flertallet bak utredningen ønsker også å frata biskopene arbeidsgiverrollen. Biskopene skal fortsatt ha en tilsynsrolle, men andre skal bestemme hvilke personer de skal føre tilsyn med. Administrasjon trumfer teologi.
Hva bispedømmekontorene og bispedømmerådene skal sysle med fremover, leser jeg som utydelige oppgaver:
«Både bispedømmerådet og bispedømmekontoret kan bli viktige i relasjonen mellom lokalkirken og det nasjonale nivået – for eksempel gjennom representasjon.» Er dette noe annet enn et sekretariat for biskoper som hentes frem til festlige anledninger?
For meg viser rapporten en tydelig retning, en retning jeg synes jeg ser flere steder i Den norske kirke
— Arve Juritzen
Skaper betydningsløs kirke
Rapporten konkluder med at det kun bør gjennomføres to direkte valg: til menighetsråd og direkte til Kirkemøtet.
Utvalget gir tre forslag til hvor medlemmene av bispedømmerådene skal hentes fra og jeg leser dette som et tydelig signal om at bispedømmerådene ikke lenger har en viktig funksjon. De bør legges ned, men det fikk ikke utvalget lov til å mene noe om.
Det er en kompleks utredning som må leses og analyseres langt grundigere enn i løpet av noen raske timer rett etter offentliggjørelsen. Men for meg viser rapporten en tydelig retning, en retning jeg synes jeg ser flere steder i Den norske kirke: mer administrasjon, mindre Jesus.
Det vil skape en kirke som kommer til å bli betydningsløs veldig raskt.
Hvorfor ikke åpent mandat?
La meg få lov til å avslutte litt konspiratorisk. Hvorfor fikk utvalget ikke et åpent mandat, hvorfor kun prostilinjen?
I alle viktige saker om hvem som skal få den nye makten er utvalget delt med tre forskjellige forslag. Disse egner seg godt for diskusjon og høring, disse egner seg godt for avstemming på Kirkemøtet. Og så er selve hoveddebatten borte.
Jeg håper jeg tar feil. La oss være sikre på at vi ønsker mer administrasjon og mer byråkrati før vi avgjør detaljene.
[ Berit Aalborg: «Det er avgjørende at ulike grupper firer på sine primærstandpunkter» ]
