Vi har en super Norlibokhandel i Åmotsenteret i Modum. De som jobber der er hjelpsomme og serviceminded på alle måter. Vi hadde lyst til å sende en påskehilsen til noen venner og spurte: «Har dere et påskekort med et religiøst motiv?».
«Beklager, men det har vi også etterlyst. Tror dessverre ikke det er å oppdrive!», svarte de.
På stativet med kort var det bare egg, kyllinger og harepuser å se. Men dette skulle hun følge opp. «Vi har jo det samme til jul. Da er det nissene som trumfer barnet i krybben».
Ett av disse viktigste symbolene i kirkens historie har vært å tegne seg med korsets tegn.
— Per Arne Dahl
Redde for katoliserende tendenser
Kirken forholder seg ikke bare til ord om Kristus, men har en lang tradisjon i å fastholde symboler og tegn som synliggjør budskapet. Ett av disse viktigste symbolene i kirkens historie har vært å tegne seg med korsets tegn.
Vi nordmenn har hatt et ganske fjernt forhold til dette. Mange av oss observerer stadig idrettsutøvere fra sydlige eller østlige deler av Europa som «korser seg» før de starter i konkurransen.
I mange lutherske og frikirkelige miljøer i vårt land har man ikke gjort dette. Mange har vært redde for katoliserende tendenser, og har ristet på hodet av den slags ytre, magiske effekter.
[ Preses: «Det vert påske i år også» ]
Tradisjon fra oldkirken
I de siste årene har heldigvis stadig flere begynt å ta i bruk denne skikken i det daglige, eller når man går inn i kirken og tar imot nattverden, eller mens presten lyser velsignelsen ved gudstjenestens avslutning.
Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst, og fra venstre skulder, hjertesiden, til høyre skulder.
De gamle tenkte at det å gjøre korsets tegn på denne måten, var å stille opp et skjold foran seg som en beskyttelse mot det onde, og som et forsoningens tegn.
Langfredag leser vi at Jesus ropte høyt på korset og utåndet i det forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst. Det å tegne seg med korsets tegn var ment som menneskets gjensvar på dette mysterium.
Et rop om hjelp
Tenkningen er at alt godt begynner hos Gud. Han er initiativtager til vår frelse, og dette korsets mysterium er så stort at det fortjener å synliggjøres med noe som er synligere enn ord, mer kostbart enn billige påskekort, og større enn det som kan oppkomme i vårt hjerte.
Det er tid for påskefeiring og en ny bevissthet om at korsets tegn trumfer alt
— Per Arne Dahl
Derfor har kristne, til alle tider tegnet seg med korsets tegn for å minne seg selv og andre på alt det Gud har gjort for å komme oss i møte.
Derfor tegner vi også barna våre med korsets tegn når vi døper dem, som et skjold og en beskyttelse, i solidaritet med brødre og søstre over hele verden som lider og som et rop om hjelp for Moder Jord som er såret og lamslått.
«Ecce homo!», «Se dette menneske!», ropte Pilatus til folket, og pekte på mannen med sårmerker. I dag roper vi også: Ecce, Moder jord! Se denne kloden vår med sårmerker og pustebesvær!
«Korset beviser alt!»
Påskefeiring er å se sammenhengen mellom Jesu sårbarhet på korset, våre sårbare liv og klodens sårbarhet, slik Martin Luther ropte det ut: «Korset beviser alt!». Det dokumenterer både ondskap og håp, resignasjon og re-signeringens, «Det er fullbrakt!». Bunnen er nådd og himmelen er åpnet!
Det er tid for påskefeiring og en ny bevissthet om at korsets tegn trumfer alt. Derfor sier våre brødre og søstre i Sverige, selv i et år hvor så mange er såret av pandemi og ensomhet: «Glad påsk!»