At Frp er uenig i at regjeringen bidrar til å skaffe vaksiner til sårbare eldre og helsearbeidere i fattige land, er dessverre som forventet.
Det er imidlertid utrolig skuffende at Senterpartiet nå ser ut til å legge seg på samme linje. Partiledelsen i Senterpartiet tar til ordet for at regjeringen skal ta vaksiner som er betalt over bistandsbudsjettet og tiltenkt helsearbeidere og sårbare grupper i utviklingsland, for å gi dem til nordmenn i stedet.
Vi tror dette er en linje også store deler av Senterpartiets egne velgere er uenig i.
Solidaritet er i vår interesse
Regjeringen arbeider hardt for å få til rask og trygg vaksinering og bekjempe konsekvensene av pandemien her i landet. Å sikre befolkningens helse er et helt grunnleggende ansvar, som vi tar på aller største alvor.
Som et ledd i dette arbeidet har Norge inngått et samarbeid med EU. Det sikrer Norge over 5 millioner doser innen sommeren, nok til å vaksinere 3,3 millioner nordmenn.
Samtidig har vi bestemt oss for å bidra internasjonalt. Blant annet leder vi sammen med Sør-Afrika an i det internasjonale arbeidet for bekjempelse av pandemien, der vaksinesamarbeidet Covax er en helt sentral del.
I tillegg til å være usolidarisk, er Senterpartiets forslag trippel feil
— Ropstad og Ulstein
Dette står på ingen måte i motsetning til hverandre. Tvert imot er det å sikre at nok mennesker i alle land får vaksiner ikke bare solidaritet, men også i vår egen interesse.
Vi ser allerede nå hvilken trussel nye aggressive mutasjoner utgjør. Ekspertene advarer mot en situasjon der viruset får sirkulere fritt i enkelte deler av verden og skape nye mutasjoner som kan gjøre dagens vaksiner mindre effektive.
I tillegg til å være usolidarisk, er altså Senterpartiets forslag trippel feil: Det vil forlenge pandemien, det vil true den norske befolkning gjennom nye mutasjoner og den vil forlenge skadevirkningene på norsk økonomi og norske arbeidsplasser. En mer rettferdig fordeling av vaksiner er bra for alle. Vaksinenasjonalisme derimot, er ingen tjent med.
[ Rødt til kamp mot «vaksine-apartheid» ]
Krise vs katastrofe
Pandemien er en krise som rammer mange i Norge hardt, ikke minst barn og unge og de eldste i blant oss. Men det som er en krise i Norge, er en katastrofe i mange av de fattigste landene.
150 millioner mennesker har blitt skjøvet ut i en ekstrem fattigdom, antallet som sulter har doblet seg fra 130 til 270 millioner, 1,6 milliarder barn har mistet skolegang og mange av disse vil aldri komme tilbake til skolen. Dette er ikke bare tall og statistikk. Det handler om enkeltmennesker. Det handler om håp, drømmer og framtid som legges i grus.
På tvers av politiske skillelinjer i Norge, har det tross krisen vært relativ bred enighet blant de politiske partiene om at vi ikke skal være oss selv nok. Selv om norsk økonomi er kraftig berørt, er bistandsnivået opprettholdt på 1 prosent. Regjeringen har kommet med krisepakker til norske bedrifter og arbeidstakere, men vi har også kommet med krisepakker til verdens fattige.
Noen vil sikkert riste på hodet og si at Norge er for liten nasjon til å bidra internasjonalt. Det er heldigvis ikke tilfelle.
— Ropstad og Ulstein
Ledende rolle i global helse
Noen vil sikkert riste på hodet og si at Norge er for liten nasjon til å bidra internasjonalt. Det er heldigvis ikke tilfelle. Norge har en ledende rolle innenfor global helse. Dette er noe vi har opparbeidet oss over tid og med skiftende regjeringer. Gjennom vaksinealliansen GAVI har Norge bidratt til å redde 10 millioner liv siden oppstarten vi medvirket til i år 2000.
Nå er GAVI sammen med UNICEF sentrale aktører for å sikre vaksiner til sårbare eldre og helsearbeidere i de fattigste landene. De siste dagene har vi sett betydelig framgang for dette arbeidet, og over 30 millioner vaksiner mot covid-19 har blitt rullet ut til nærmere 50 lav- og mellominntektsland.
I løpet av året har Covax et mål om å få distribuert 1,3 milliarder vaksinedoser til de 92 fattigste landene. Dette er verdens største vaksineprogram, og Norge er med og leder dette.
Hvilken side, Trygve?
Vi har aldri sett en så rask utvikling av helt nye vaksiner. Under et år etter at pandemien brøt ut, ble de første vaksinedosene satt. Det er historisk. Minst like viktig er at det aldri tidligere har gått så kort tid fra vaksiner er kommet til rike land før de også har blitt rullet ut i fattige land. Vanligvis tar det årevis, ja ofte har det tatt mer enn ti år.
Vi kjenner alle på en enorm utålmodighet nå. Men dersom alle land forsøker å by over hverandre i kampen for vaksiner, skaper vi et umoralsk løp som vil være ødeleggende for bekjempelse av pandemien internasjonalt.
Senterpartiet har vært en viktig alliert i kampen for solidaritet og internasjonal rettferdighet. Denne pandemien er en god test på om vi tar kampen for de mest sårbare.
Hvilken side ønsker du å stå på når historien skal skrives, Trygve?