Verdidebatt

Ideologisk styrt for politikk for de minste

FAMILIEPOLITIKK: Som faglig interesserte og samfunnsengasjerte kvinner har vi sett med bekymring på hvordan omsorgen for de minste barna har utviklet seg de siste årene.

barnehage, ettåring

På tross av at forskning har dokumentert betydningen av stabil nærkontakt mellom foreldre og barn i de første leveårene, synes tiltak i Norge først og fremst å være fokusert på å sikre tilgjengelig arbeidskraft.

Korona-krisen har satt søkelys på betydningen av nærhet og omsorg. For de minste barna er nærheten og omsorgen fra foreldrene avgjørende. Ny kunnskap krever ny politikk.

Ideologisk styrte oppfatninger og kortsiktig økonomisk tenkning ligger fortsatt til grunn for omsorgspolitikken for de minste.

—  Nettverket «Gi barna en bedre start»

For tidlig barnehagestart

Norge er en rik industrinasjon med et godt utbygd helse- og utdanningssystem. Men det meldes stadig om familier som ikke får god nok støtte og oppfølging i forbindelse med fødsel og barseltid, og spedbarn i Norge blir ammet mindre enn det WHO anbefaler.

Når barselpermisjonen er over, blir de fleste norske barn sendt i barnehage og dermed adskilt fra sine nærmeste i mesteparten av sin våkne tid. Dette skjer i en periode hvor barnas separasjonsangst er på sitt sterkeste.

Et godt barnehagetilbud er verdifullt, men ledende utviklingsforskere anbefaler å vente til barnet er modent nok til å tåle lengre atskillelser; det vil si til 2-3 års alder. Barnehagestart ved ett år har vist seg å gi et kronisk forhøyet stressnivå de dagene barna er i barnehagen. Barnets stressreaksjon er knyttet til foreldrenes fravær, uavhengig av barnehagens kvalitet, gruppestørrelse m.m.

Ideologisk styrt omsorgspolitikk

Forståelsen av små barns trivsel og utvikling har økt betydelig i senere år. Særlig viktige er bidragene fra tilknytningsforskning og nevropsykologisk forskning. Det er blant annet påvist at hjernen vokser og utvikler seg svært raskt de første leveårene. Mønstrene som preges inn i denne tiden er vanskelige å forandre senere.

Men denne kunnskapen har i liten grad nådd ut. Ideologisk styrte oppfatninger og kortsiktig økonomisk tenkning ligger fortsatt til grunn for omsorgspolitikken for de minste. Troen på at tidlig barnehagestart er et udiskutabelt gode har styrt valgene og definert kunnskapsgrunnlaget bak anbefalinger og lovverk. Det gjelder både økonomiske overføringer, permisjonsordninger og tidspunkt for barnehagestart.

Vi mener at barnets behov nå må komme i første rekke. For å få dette til må det legges til rette for bedre løsninger for foreldre som ønsker å være sammen med barna sine lenger enn det som er mulig i dag. Perioden med foreldrepenger må forlenges, og kontantstøtten må vernes.

Myndighetene legger vekt på at tiden frem mot 3 år er alderen da livslang utdanning begynner. Dette er misforstått tenkning.

—  Nettverket «Gi barna en bedre start»

Dagens familiepolitikk overser barnas behov

I dagens Norge trumfer målsettinger om likestilling og kvinnelig sysselsetting hensynet til barnet. Samtidig blir barnehager sett som en investering i neste generasjons utdanning og arbeidslivstilknytning. Fra å være et tilbud, er det nærmest blitt et påbud å sende ettåringer i barnehage.

Myndighetene legger vekt på at tiden frem mot 3 år er alderen da livslang utdanning begynner. Dette er misforstått tenkning. I denne perioden er omsorgen fra en kjent omsorgsgiver det aller viktigste for små barn. De trenger stabil nærhet til sine tilknytningspersoner, for trivsel og utvikling av selvtillit, evne til å regulere følelser og kommunisere.

Andre løsninger

Vi mener at det er nødvendig å etablere andre ordninger enn de vi har i dag, Lengre og mer fleksibel omsorgspermisjon og lengre tilvenningstid og gradert oppholdstid i barnhagen vil være skritt i riktig retning.

Koronatiden har gitt oss erfaring om hvordan kortere arbeidsdag og hjemmekontor kan tjene både barn, foreldre og ansatte. Forholdene og behovene varierer, og det er viktig å gi muligheter for fleksibilitet. Noen barn vil ha behov for å begynne seint i barnehage, mens andre vil ha det best i barnehage fra de er relativt små. Det gjelder spesielt barn som lever under vanskelige hjemmeforhold.

Forståelsen av de første leveårenes betydning er mangelfull, og dette har fått betydelige negative konsekvenser. Å investere i små barns utvikling er grunnlag for forbedret helse og for økonomiske og sosiale framskritt.

Tiden er inne for et «Barneforlik» på barnets, ikke arbeidsmarkedets premisser.

—  Nettverket «Gi barna en bedre start»

Partiene må samarbeide om de minste

På tross av de store endringene i samfunnet og i barns oppvekstkår som har funnet sted de siste 30 årene, står barnet selv sjelden frem som målsetting for politikken.

Men vi har vi sluttet oss til Barnekonvensjonen som i artikkel 3.1 forlanger at ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Vi har forpliktet oss til å tilrettelegge for omsorgsløsninger som ivaretar barnet på best mulig måte.

Det er nødvendig med en oppdatering av kunnskapen om sped- og småbarns behov. Dette er særlig viktig for de som er med på å avgjøre støtteordninger for småbarnsfamilier.

Først når de minste barnas velferd står i sentrum, kan en god politikk utformes. Tiden er inne for et «Barneforlik» på barnets, ikke arbeidsmarkedets premisser. Vi oppfordrer de politiske partiene til å samarbeide om en familie- og småbarns-politikk som sikrer de minste en bedre start.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt