Blir man «mindre» kvinne med funksjonshemming?

Denne uken markerte vi den internasjonale kvinnedagen i Norge. Dagen etter, den 9. mars, stemte Stortinget igjen over om vi skal inkorporere konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i Norsk lov om menneskerettigheter.

Vi mener at CRPD er en naturlig del av kvinnekampen og den viktigste likestillingssaken vi løfter opp i år. Vi kan ikke være gode på likhet og dårlig på forskjeller. Kvinnekamp er best når alle kvinner er inkludert.

Vi er derfor skuffet over at CRPD ikke ble vedtatt på Stortinget, men vi er glad for at samtalen om CRPD har flyttet seg fra grasrota til Stortinget.

Ekskluderende kvinnekamp

I Norge har kvinnebevegelsen en lang tradisjon for å kjempe for kvinner innenfor ulike grupperinger, men alt for lite har så langt blitt gjort for kvinner med funksjonshemming. Til tross for at vi er rangert på andreplass i Global Gender Gap Index av Verdens Økonomiske Forum er vi fortsatt langt ifra mål.

Den vanlige forståelsen har vært at kvinner med funksjonshemming først og fremst er funksjonshemmede – og i kraft av den identitetsmarkøren kun tilhører en egen bevegelse – separert fra kvinnebevegelsen. Dette er en ekskluderende og snever forståelse av feminisme som bidrar til usynliggjøring av erfaringer og barrierer mange kvinner i Norge har blitt, og stadig utsettes for.

Kvinner med synlig funksjonshemming blir ofte ikke sett på som seksuelt aktive, attraktive partnere eller omsorgspersoner

—  Chhabra og Hamidi

Kvinner med synlig funksjonshemming blir ofte ikke sett på som seksuelt aktive, attraktive partnere eller omsorgspersoner – altså de blir sett på som «mindre» kvinner. Disse fordomsfulle holdningene bærer de fleste av oss uten å være klar over det.

Det har generelt sett vært lite fokus på «abelism», (diskriminering mot mennesker med nedsatt funksjonsevne red.anm.), universell utforming, aktiv deltakelse og sosial inkludering av de av oss som bryter med funksjonsnormen i kvinnebevegelsen og samfunnet forøvrig.

[ Vi har ikke spesielle behov - bare behov for like rettigheter ]

Blir behandlet som barn

En av kronikkforfatternes forskning på diskriminering og funksjonshemming i arbeidslivet, viser at kvinner med funksjonshemming i Norge møtes med fordommer, feilaktige antagelser og misforståelser når det kommer til deres evner.

En blind kvinne som handler på butikken med små barn, kan ofte selv bli behandlet som et barn av forbipasserende.

Min forskerkollegas kompetanse blir ofte avfeid og ikke verdsatt fordi hun bruker rullestol.

Min venninne er hørselshemmet og blir ofte tiet på arbeidsplassen fordi det ikke er tilrettelagt for bruk av tolk.

Veldig mange med psykiske helseutfordringer kvier seg for å snakke åpent om det på grunn av fordommene de møter på.

Artikkel 6 i CRPD understreker at kvinner med nedsatt funksjonsevne møter flere former for diskriminering

—  Chhabra og Hamidi

Hvorfor implementere CRPD?

En av de største suksessene for funksjonshemmedes rettighetsbevegelse har vært FNs implementering av CRPD.

Konvensjonen legger kritiske, normative menneskerettighetsrammer til grunn for å beskytte grunnleggende menneskerettigheter. Det styrker rettighetene knyttet til tilgjengelighet, helsetjenester, utdanning, arbeid og sysselsetting, som for mange av oss andre er selvfølge.

Konvensjonen er den første og eneste menneskerettighetskonvensjonen i nyere tid som har fått bred global oppmerksomhet, og har blitt ratifisert av mer enn 183 land over hele verden.

Norge ratifiserte konvensjonen i 2013. I Norge har 17,6 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15-66 en form for synlig eller usynlig funksjonshemming. Dette innebærer at det er omtrent 400.000 kvinner med nedsatt funksjonsevne i Norge.

Artikkel 6 i CRPD understreker at kvinner med nedsatt funksjonsevne møter flere former for diskriminering, og ønsker at stater skal forplikte seg til å garantere utvikling, fremming og myndiggjøring av jenter og kvinner med nedsatt funksjonsevne, og ivareta deres menneskerettigheter og grunnleggende friheter.

CRPD gir derfor et solid grunnlag for juridisk anerkjennelse, politisk representasjon og materiell omfordeling for å realisere menneskerettighetene til kvinner med funksjonshemninger.

[ Lippestad mener regjeringen har sviktet barn med funksjonsnedsettelser ]

Det norske paradokset

Det er ikke lenge siden Norge var mer progressive på menneskerettigheter enn i dag. Til tross for at Norge ratifisert UNCRPD i 2013, har vi fortsatt ikke inkorporert CRPD i norsk lov.

Det er flere politikere som er imot å inkorporere CRPD i norsk lov, blant annet stortingsrepresentant Michael Tetzschner (Høyre).

Tetzschner begrunner blant annet sin motstand med at CRPD-komiteen er «politisk sammensatt» og legger til at det også er en økonomisk prioritering det ikke er verdt å ta kostnaden til. På Dagsnytt 18 uttalte Tetzschner at Norge allerede har lovfestet «de egentlige menneskerettigheter», og dermed avslører han en fordom som ikke er en politiker verdig, og dessverre er han ikke alene om det.

Motstanden mot å inkorporere CRPD avslører at det er lettere å snakke om og vanskeligere å praktisere menneskerettighetene for kvinner med nedsatt funksjonsevne.

—  Chhabra og Hamidi

Ulike samfunnsgrupper møter på forskjellige barrierer og hindringer. Hvis vi som samfunn skal tilrettelegge for aktivt medborgerskap må vi ta disse hindringene på alvor, slik CRPD legger til rette for.

Det ironiske med denne motstanden mot å vedta CRPD er Norges suksess med å inkorporere konvensjoner mot alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW), som en del av menneskerettighetsloven i 1999, og har blitt ansett som en forkjemper for likestilling og kvinners frigjøring rundt om i verden.

Motstanden mot å inkorporere CRPD avslører at det er lettere å snakke om og vanskeligere å praktisere menneskerettighetene for kvinner med nedsatt funksjonsevne.

Nødvendig for likestillingen

Som ventet ble ikke SVs forslag om å inkorporere CRPD i norsk lov vedtatt denne gangen heller. Det ble nedstemt mot bare 3 stemmer. Vi håper at 45 «mot» og 42 «for» gjør at vi nå nærmer oss at den eneste FN-konvensjonen vi har ratifisert men ikke inkorporert i norsk grunnlov endelig kan bli stemt inn, og vi håper dette mobiliserer til kamp, sånn at vi neste gang får gjennomslag for denne viktige saken.

Vi vil gjenta på nytt at funksjonshemmede menneskers rettigheter er menneskerettigheter og CRPD er nødvendig for å bygge et likestilt Norge.

[ Har single kristne kvinner for høye forventninger? ]