Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner og menn i stor grad arbeider i ulike sektorer og yrker. Blant ansatte i helse og sosialyrkene, som har stått i front mot pandemien, er åtte av ti kvinner, og omfanget av deltidsstillinger høyt.
Deltidsstillingene er ikke bare en viktig årsak til at kvinner sitter igjen med mindre inntekt når arbeidsåret er omme, det kan også ha konsekvenser for bekjempelsen av pandemien. Når sykepleiere og helsearbeidere løper mellom ulike avdelinger, kommuner eller arbeidsplasser for å ha nok jobb til å fylle en fulltidsstilling, er det en risiko for at de bringer med seg smitte på veien.
Pandemien har synliggjort et behov for økt arbeidskraft i helsesektoren, samtidig som hensynene til smittevern har kastet lys over ulemper ved å kombinere flere stillinger. Med andre ord er dette en mulighet til å redusere omfanget av ufrivillig deltid, samtidig som vi kan bli bedre rustet mot framtidige pandemier.
Likestilling handler ikke bare om å gi flere muligheter for kvinner, men også om å skape større valgfrihet for menn.
— Mari Trommald
Permitterte kvinner
I 2020 fikk mange arbeidsgivere plikt, gjennom aktivitets og redegjørelsespliktene (ARP), til å kartlegge ufrivillig deltidsarbeid blant sine ansatte, og iverksette tiltak for økt likestilling. Arbeidet skal skje i samarbeid med de ansatte.
Selv om det er for tidlig å si om pandemien har redusert omfanget av ufrivillig deltid, er det ikke for sent å ta i bruk mulighetene pandemien gir oss, og kombinere tiltak for økt beredskap med økt likestilling.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kommer også til syne i permitteringer og oppsigelser som fulgte pandemien og de ulike smitteverntiltakene. I de første ukene etter at tiltakene ble innført, ble kvinner i større grad enn menn permittert. Etter hvert som krisen har spredt seg til flere næringer har økningen i bruttoledigheten blitt noe høyere blant menn.
Frisch-senteret publiserte i slutten av oktober 2020 en analyse av «koronaledige» fra 1. mars til 31. august. Forskerne peker på at arbeidstakerne i de hardest rammede næringene oftere er kvinner som ikke har fullført videregående, med lavere inntekt og som er født i utlandet.
Kriser påvirker likestilling
Tallene minner oss om at pandemien ikke bare rammer kvinner og menn ulikt, men at vi også må ta hensyn til andre faktorer, som innvandrerbakgrunn, utdanning og inntekt, hvis vi skal forstå hvordan kriser påvirker likestilling.
Det er ikke noe positivt med en pandemi som denne, den rammer allerede utsatte grupper. Men kanskje kan vi også benytte denne krevende situasjonen til å skape et mer likestilt samfunn?
Større arbeidspress i kvinnedominerte yrker og flere menn som tilbringer mer tid hjemme kan kanskje gi flere menn mulighet til å ta større ansvar for oppfølging av barn og husarbeid, en arena som fortsatt domineres av kvinner.
Kanskje kan også arbeidsledige menn få nye muligheter i kvinnedominerte yrker der det er behov for arbeidskraft? For likestilling handler ikke bare om å gi flere muligheter for kvinner, men også om å skape større valgfrihet for menn.
Mulighetene pandemien gir oss
Under andre verdenskrig måtte kvinnene ta over arbeidet soldatene forlot. Da krigen tok slutt, måtte kvinnene gi fra seg arbeidet igjen. Mennene som hadde vært i krigen skulle ha jobben tilbake, og kvinnene gikk tilbake til å passe barn og hjem. Denne lærdommen må vi ta med oss når vi skal vurdere tiltak mot pandemien på kort og lang sikt.
For å sikre at pandemihåndteringen og tiltakene fremmer og ikke hemmer likestillingen, må både offentlige myndigheter og arbeidsgivere vurdere hvilke konsekvenser ulike tiltak har for likestilling. Dette gjelder både nasjonalt, lokalt og på den enkelte arbeidsplass.
Kanskje kan også arbeidsledige menn få nye muligheter i kvinnedominerte yrker der det er behov for arbeidskraft?
— Mari Trommald
Her er også aktivitets- og redegjørelsespliktene gode verktøy. Pliktene hjelper arbeidsgivere og offentlige myndigheter til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Formålet med pliktene er å undersøke om det er risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling på ulike arbeidsplasser og iverksette tiltak for å motvirke dette. Hvis arbeidsgivere og myndigheter jobber godt med pliktene, kan det bidra til at vi tar tak i mulighetene pandemien gir oss, og hindrer at pandemien forsterker eksisterende ulikheter.
Pandemien har nemlig vist oss at vi mennesker er tilpasningsdyktige og omstiller oss når vi må. Det kan være gode nyheter for likestillingen – hvis vi vil.