I en masterstudie om den åndelige og eksistensielle samtalen på legekontoret har jeg intervjuet åtte allmennleger. Samtlige er enige om at de åndelige og eksistensielle samtalene er svært vanlige, viktige og effektive i pasientbehandlingen.
Legene jeg intervjuet påpekte at for mange pasienter i en vanskelig livsfase vil det være feil å henvise til psykolog. «Det er nemlig ikke sykdommen som er problemet, det er livet som er problemet», understreket de.
Når sykdom og ulykker rammer oss, spør vi: hvorfor, hva nå, hvordan skal det gå? Da nytter ikke henvisning til psykolog og måneder med ventetid.
— Arvid Kaspersen
Bekymringer må behandles her og nå
Når sykdom og ulykker rammer oss, spør vi: hvorfor, hva nå, hvordan skal det gå? Da nytter ikke henvisning til psykolog og måneder med ventetid. Bekymringer må behandles i den aktuelle situasjonen. Hvis ikke kan det som startet som en bekymring bli til lidelse som trenger behandling - gjerne av psykologer.
Behandling av åndelige og eksistensielle problemstillinger må skje når problemene oppstår i menneskers liv, og alle faggruppene må gi kvalifisert og profesjonell oppfølging. Det er også hovedproblemet ifølge legene i min studie. Hvem er faggruppene og hva er god åndelige og eksistensielle behandling?
[ Diakon Eilev Erikstein mener det er et problem at diakoni fremstår som et feminint fag ]
Helsetjenesten må ta hele mennesket på alvor
Den anerkjente psykiateren Victor Frankl og sosiologen Aron Antonovsky vil si at mening og mestring avgjør hvordan mennesker overlever kriser. Når mennesker finner mening i tilværelsen til tross for motgang, skapes også god helse. Sterkt forenklet kan vi si at det handler om å finne kraft og mot til å leve.
Professor i eksistensiell og åndelig omsorg i Danmark, Niels Christian Hvidt, har sammen med sitt forskerteam grunnlagt The Network for Research in Spirituality and Health. Gjennom sin forskning viser dette teamet betydningen og gevinsten av god åndelig og eksistensiell omsorg for mennesker i kriser, og den store samfunnsmessige kostnaden det er å overse denne delen av vår eksistens.
En helhetlig helsetjeneste må ta hele mennesket på alvor, slik både Frankl og Antonovsky forfektet for noen generasjoner siden, og Hvidt og hans team så tydelig kan vise verdien av i nyere forskning.
[ «Både helseaktører og diakonien vil styrkes av å spille på lag med både kunst, dans, lek og musikk» ]
Må inn på pensumlistene
I et fremtidsrettet helsevesen må åndelig og eksistensiell omsorg utvikles, etableres og innlemmes som en naturlig del av helsetjenesten, mener legene. Men hvem tar utfordringen?
I min studie fant jeg ingen gode eksempler på at åndelig og eksistensiell omsorg var integrert tema i medisinstudier. Jeg intervjuet både nyutdannede leger og leger i slutten av en lang karriere. Alle etterlyste langt større søkelys på tematikken i både utdanning og praksis. Noen foreslo at åndelig og eksistensiell omsorg burde være et eget fag i alle helse- og sosialfaglige studier i fremtiden.
Vi trenger flere diakoner, mange diakoner, som kan gi kvalifisert og god åndelig omsorg til mennesker i nød og kriser.
— Arvid Kaspersen
Dette peker mot min konklusjon, at åndelig og eksistensiell omsorg må tilbys mennesker når livet byr på utfordringer, ikke med henvisning til psykolog og dertil lang ventetid.
Samtidig må hjelpen være god. Å utvikle og innlemme faget Åndelig og eksistensiell omsorg i alle helse- og sosialfaglige utdanninger bør være et krav i moderne helsetjeneste. En begynnelse kan være å sette boka Åndelig omsorg (2019) av Niels Christian Hvidt på pensumlistene.
Vi trenger flere diakoner
Den norske kirke skriver i dokumentet Kirke og helse at kirken har et helseoppdrag. I lang tid har kirken hatt en rolle på institusjoner og i livets sluttfase, men mindre oppmerksomhet på åndelig og eksistensiell omsorg gjennom livet. Her er mitt forslag:
Vi trenger flere diakoner, mange diakoner, som kan gi kvalifisert og god åndelig omsorg til mennesker i nød og kriser. Flere godt kvalifiserte diakoner vil være en god samfunnsøkonomisk investering ifølge forskningen til Hvidt.
En kvinne midt i livet var vitne til en tragedie, ble sykemeldt og strevde lenge. Legen foreslo henvisning til psykolog etter noen måneders sykemelding, men da sa hun: «Jeg er jo ikke syk, jeg har det bare vanskelig!»
La diakonene hjelpe menneskene med livet, så kan psykologene fortsette å utrede og behandle psykiske lidelser!
[ «For alles skyld må kunnskap om kvinners helse slutte å være en hviskelek» ]