Verdidebatt

En rettsløs rettighetskamp

NLA: Ingen har større interesse av å stoppe diskrimineringen mot NLA enn de homofile selv. For hvilken garanti har man for at øvingslærere i neste omgang nekter studenter med feil legning praksisplass?

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen sier til Vårt Land (19.2) at hun har respekt for lærere som nekter å være praksisveiledere for studenter fra NLA-høgskolen. Årsaken til lærernekten er NLAs verdidokument som sier at de tror på ekteskap mellom mann og kvinne - indirekte ikke homofilt ekteskap - noe flere mener er diskriminerende ovenfor homofile.

Thorkildsen spør om opposisjonen mener at «man skal tvinge øvingslærere i Osloskolen til å jobbe for NLA». For det første er lærerne ikke ansatt av NLA, like lite som de jobber for foreldrene til barna de underviser.

Og hvis man vil være øvingslærere har man ikke noe valg, man kan ikke si nei til NLA-studenter på grunn av trosgrunnlaget til NLA. En lærer kan heller ikke nekte å undervise enkelte elever fordi foreldrene har feil tro.

Hadi Strømmen Lile

Det som er viktig her er hvilken presedens det skaper, ikke en kortsiktig seier der man får NLA til å endre på sitt syn om ekteskap.

—  Hadi Strømmen Lile

Diskrimineringsvernet står på spill

Det som står på spill her er grunnleggende respekt for diskrimineringsvernet. Det er minst like viktig for homofile som for andre minoriteter. Når majoriteten diskriminerer en minoritet for å «hjelpe» en annen minoritet, vet man at bordet fanger. Hvis man godtar det som skjer, vil det kunne bli brukt mot en selv senere.

Sånn sett er det ingen som har en større interesse av å stoppe denne diskrimineringen enn nettopp de homofile selv. Det som er viktig her er hvilken presedens det skaper, ikke en kortsiktig seier der man får NLA til å endre på sitt syn om ekteskap.

For hvilken garanti har man for at øvingslærere ikke i neste omgang kan nekte studenter med feil legning praksisplass, eller nekte å undervise barn av homofile foreldre, av samvittighetsgrunner? Den eneste garantien man har er så lenge man kan si at dette er en form for ulovlig diskriminering basert på legning.

Så, hva er lov?

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 9 at man i arbeidsforhold har lov til å diskriminere på grunnlag av legning eller tro hvis det har «avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket», så lenge diskrimineringen er saklig, nødvendig og forholdsmessig (se også arbeidsmiljøloven § 13-3).

Jeg har skrevet både doktorgrad og bok om reglene i FNs barnekonvensjon knyttet til skolens formål. Det er ikke noe å hente der om respekt for homofilt ekteskap.

—  Hadi Strømmen Lile

Hvis man kan si at en lærer står for noe som i vesentlig grad undergraver skolens samfunnsmandat, kan det ha «avgjørende betydning for utøvelsen» av læreryrket. I den forbindelse har det vært hevdet at et tradisjonelt syn på ekteskap er i strid med både opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1), overordnet del av læreplanen og FNs barnekonvensjon.

Men ingen av disse lovene, inkludert overordnet del av læreplanen, sier noe i hverken den ene eller andre retning om ekteskap, seksualitet eller homofili. Et ikke-syn er ikke det samme som et «liberalt syn».

Det er lov å ha «feil tro»

Derimot står det i opplæringslovens § 1-1 at opplæringen skal «vise respekt for den einskilde si overtyding». Seksualitet nevnes én gang i Overordnet del av læreplanen, mer her presiseres det spesifikt at «Verdivalg og betydningen av mening i livet […] hører også hjemme under dette temaet».

Jeg har skrevet både doktorgrad og bok om reglene i FNs barnekonvensjon knyttet til skolens formål. Det er ikke noe å hente der om respekt for homofilt ekteskap. FNs barnekonvensjon artikkel 29 (1), om formålet med skolen, legger først og fremst vekt på toleranse og forståelse for ulike religioner og trosgrunnlag.

Man kan ikke bare diskriminere noen basert på tro fordi man mener de har feil tro, like lite som man kan diskriminere noen basert på legning fordi de har feil legning.

—  Hadi Strømmen Lile

Det er rett og slett ikke noe grunnlag for å si at et tradisjonelt syn på ekteskap undergraver skolens samfunnsmandat, altså danningsmålene for skolen.

Dermed har en slik tradisjonell tro heller ikke noen negativ betydning for utøvelsen av læreryrket. Det betyr at det er ulovlig å diskriminere lærere på grunnlag av en slik tro, og det er i alle fall lovstridig å diskriminere praksisstudenter bare fordi de løst assosieres med denne troen.

Man kan ikke bare diskriminere noen basert på tro fordi man mener de har feil tro, like lite som man kan diskriminere noen basert på legning fordi de har feil legning.

Er praksisen problemet?

Under den muntlige spørretimen i Oslo bystyre ble Inga Marthe Thorkildsen spurt om å avklare om NLAs verdidokument er i strid med opplæringsloven eller ei, i og med at hun har uttrykt begge deler.

Hun sa at hennes egen juridiske fagavdeling ikke mente det var noe grunnlag for å hevde det. Hun mente samtidig at hennes egne jurister ikke var til å stole på fordi Lærerprofesjonens etiske råd (LER) har stilt spørsmål ved verdidokumentets lovlighet i en offisiell uttalelse (12.2.2020).

Jeg trakk meg fra LER før dette møtet om NLA-saken. En av hovedgrunnene var at NLA ikke fikk mulighet til å komme med sitt syn på saken før LER behandlet den.

Skal departementet gå inn og gjennomført en undersøkelse nå, i tillegg til NOKUT?

—  Hadi Strømmen Lile

Nå forstår jeg det også slik at LER i sin uttalelse ikke stiller spørsmål ved om NLAs verdidokument er lovstridig. Lederen for LER sier til Vårt land at de anerkjenner min juridiske kompetanse. Jeg har gjentatte ganger vært tydelig på at påstandene om at NLAs verdidokument er lovstridig ikke stemmer.

Selv om LER ikke stiller spørsmål ved NLAs verdidokument mener de derimot at de har grunnlag for å stille spørsmål ved «måten verdidokumentet praktiseres på». Det eneste grunnlaget rådet har for å stille et slikt spørsmål er en henvendelse fra noen ansatte ved NLA, som i utgangspunktet har hevdet at NLAs verdidokument er i strid med loven. LER har også fått henvendelse fra NLA-studenter som er bekymret.

Retten til å forsvare seg

På bakgrunn av det oppfordrer LER Kunnskapsdepartementet om å undersøke om NLAs «praktisering av lærerutdanning er forenlig med gjeldende lovverk». Men hvis de hadde gitt NLA mulighet til å forsvare seg ville de vel svart, som rektor sier til Vårt land, at «NOKUT har nettopp vært på tilsyn og intervjuet ca. 80 ansatte, studenter og samarbeidspartnere etter at vi før jul leverte flere tusen sider med dokumentasjon om alle sider ved virksomheten».

Skal departementet gå inn og gjennomført en undersøkelse nå, i tillegg til NOKUT? LER spør også Barneombudet om å undersøke NLAs «praksis». Men Barneombudet er heller ikke er noe tilsynsorgan.

Det er også nokså komisk at LER er bekymret for om NLA bryter forvaltningsloven, når de selv bryter forvaltningslovens grunnleggende prinsipp om at partene «på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv» (§ 16).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt