President Biden har kommet med en sterk apell om at USA må forenes og stridssår leges, og det er viktig og nødvendig.
Den dype splittelsen man ser i dag kan spores tilbake fra før borgerkrigen. Det gjelder fordeling av rikdom, politisk makt, rasisme, og ikke minst retten til abort. I dag kalles striden om abort «den andre borgerkrigen».
Bakteppet: Arvehygiene og hvitt overherredømme
I 1876, bare drøyt ti år etter borgerkrigen, ble Jim Crow-lovene innført i flere sørstater og ble ikke opphevet før de i 1964 ble erstattet av Loven om Borgerettigheter. Disse forhatte lovene gikk ut på rasemessig segregering på offentlige områder som skole, sykehus, offentlig transport, restauranter, og hoteller. Martin Luther King og Borgerrettighetsbevegelsen kjempet mot disse lovene.
Samtidig, på slutten av det 19. århundre, gjennomgikk USA en voldsom industriell utvikling. I denne såkalte «gilded age», den forgylte tidsalderen, var det en liten elite på snaut 4000 familier som kontrollerte mesteparten av Amerikas nye rikdom. Dagens store og økende forskjell mellom rike og fattige i USA er derfor ikke noe nytt. Denne rike eliten kjempet for å beholde sine monopoler, og blant disse slo idéen om arvehygiene, eugenikken, rot.
I 1907 ble Indiana den første staten til å legalisere tvungen sterilisering, og i North Carolina ønsket man å sterilisere alle med IQ på 70 eller mindre.
— Ola Didrik Saugstad
Eugenikken fikk raskt en sterk posisjon i USA. I 1907 ble Indiana den første staten til å legalisere tvungen sterilisering, og i North Carolina ønsket man å sterilisere alle med IQ på 70 eller mindre. Dette var samtidig en kamp for «hvitt overherredømme».
I 1920 kom det hver måned 75.000 immigranter til Ellis Island utenfor New York. Da ba Charles Davenport, eugenikkens grunnlegger i USA, om at det skulle bygges en mur «høy nok til å holde ute disse billige rasene». Kongressen vedtok i 1924 nye strenge immigrasjonslover, «The National Origins Act», for å beskytte landet mot utenlandsk «smitte». Disse lovene ble ikke endret før i 1968. Vi ser linjen til president Trump som 100 år senere brukte samme retorikk og snakket om «shithole countries» og forlangte at det skulle bygges en mur mot Mexico.
[ 60 år siden den revolusjonerende p-pilla kom på markedet som et prevensjonsmiddel i USA ]
Abort og rasehygiene hånd i hånd
For drøyt 100 år siden startet Margaret Sanger (1879-1966) i USA det som i dag heter «Planned Parenthood», for å kjempe for fødselskontroll. Sanger var tilhenger av eugenikk, og abort og prevensjon ble et viktig virkemiddel for å hindre fremveksten av «uønskete» personer.
Sanger var spesielt ivrig etter å redusere fødselstallet blant afroamerikanere. For Sanger og mange i den liberale overklassen i USA på den tiden var ikke frivillig fødselskontroll tilstrekkelig. Man ville praktisere negativ eugenikk, de svake måtte dø. Funksjonhemmede på institusjoner kunne bli utsatt for smitte for å se hvem som var sterke nok til å overleve, hvem som hadde livets rett.
Hillary Clinton har uttalt at Sanger er et ideal for henne.
— Ola Didrik Saugstad
Etter at abort ble lovlig i USA i 1973, ble Planned Parenthood først og fremst en pro-abort bevegelse og opprettet en rekke abortklinikker i USA, men arven fra eugenikken heftet ved dem. Sanger hadde samarbeidet med Klu Klux Klan, men ble likevel et ikon for pro-abort bevegelsen.
Hillary Clinton har uttalt at Sanger er et ideal for henne. I ettertid har Sangers tilhengere prøvd å benekte hennes rasistiske og eugeniske holdninger.
Abort helt fram til termin
I 1965 vedtok USAs Høyesterett at retten til «privatliv» ble krenket av staten Connecticut som forbød salg av prevensjonsmidler. Denne rettsavgjørelsen, Griswold Vs Connecticut, banet veien for Høyesteretts avgjørelse 22. januar 1973 med 7 mot 2 stemmer i Roe Vs Wade-saken. Nå ble Texas’ strenge abortlov kjent grunnlovsstridig fordi den krenket nettopp kvinnens rett til privatliv.
Domsavgjørelsen representerer et vannskille for kvinners rett til abort i USA. Roe Vs Wade førte til at ingen stat kunne forby abort før fosteret var levedyktig, som på den tiden var omtrent etter seks måneders svangerskap.
Denne dommen ga adgang til abort helt frem til termin.
— Ola Didrik Saugstad
Samme dag behandlet Høysterett saken Doe Vs Bolton mot staten Georgias abortlovgivning. Det samme flertallet slo fast at kvinnen har rett til abort etter at fosteret kunne være levedyktig hvis hennes helse er truet. Denne dommen ga adgang til abort helt frem til termin. Videre ble fosteret ikke ansett som en person og hadde dermed ikke krav på rettsbeskyttelse. I løpet av noen år beveget USA seg fra en restriktiv til en svært liberal abortpraksis.
Sterke motkrefter kom nå på banen. Flere stater vedtok strenge abortlover hvor selv ikke incest eller voldtekt ble godtatt som abortindikasjon. Dette illustrerer hvordan abortsaken i USA domineres av ekstremstandpunktene på begge sider.
[ Abortsaken: – De føler de kjemper en kamp om USAs sjel ]
Brutal abortpraksis helt fram til 90-tallet
På 1990-tallet begynte man å praktisere «Partial birth abortion». Det var lovlig å ta livet av et foster lenge etter levedyktighet, såfremt det ikke var blitt helt født. Derfor utviklet man en ny teknikk: Før hodet var kommet ut av fødselskanalen, tok legen en saks og klippet opp skallen, dermed døde fosteret som noen sekunder senere kunne vært født levedyktig.
Dette er viktig å forstå fordi abortdebatten i USA ikke kan sammenlignes med den norske
— Ola Didrik Saugstad
På 1990-tallet fikk Republikanerne to ganger gjennom et lovforslag mot denne brutale praksisen; president Clinton la ned veto begge ganger. Først med president Bush ble dette forbudt. Fortsatt dreier abortstriden i USA seg i stor grad om for eller i mot senaborter.
Dette er viktig å forstå fordi abortdebatten i USA ikke kan sammenlignes med den norske som til nylig hovedsakelig har dreiet seg om for eller mot retten til selvbestemt abort ved 12 uker.
[ Biden skroter omstridt abortregel: Feminister presser på for å gå lenger ]
Bidens helseminister
Biden kunne ha brukt abortsaken til å demonstrere at han virkelig ønsker å lege den dype splittelsen i det amerikanske samfunnet. Det var derfor et sterkt signal om det motsatte når noe av det første han gjorde var å nominere Xavier Becerra som helseminister.
Becerra er statsadvokat i California og den første i denne stillingen med latino bakgrunn. Han er en sterk talsmann for allmenne helsetjenester til alle amerikanere og skal få den viktige posisjonen å lede kampen mot koronapandemien. Men han støttet også retten til Partial Birth Abortion, og stemte mot lovforslaget om å forby denne praksisen. Dermed fyrte Biden oppunder splittelsen før han fikk satt seg i presidentstolen.
Disse historiske undertoner hvor eugenikk, rasisme og abort har vært blandet sammen må man kjenne til for å forstå den dype splittelsen i det amerikanske folk.
[ «Jeg ble banket opp av politiet i New York. Traumene forlot meg aldri» ]