Berit Hustad Nilsen: Oslo-rektorene er irrasjonelle

Apropos universitet og høyskole, så kom jeg nylig over et tre-skilt som hang hjemme i yttergangen hele min barndom. «Troen på Livets Ord er den største makt som eksisterer i universitetet», stavet jeg meg gjennom, da jeg knapt hadde lært å lese.

Det måtte vel bety at det som sto i Bibelen var viktigere enn det en lærte på universitetet? Først da jeg var 8-9 år og leste skiltet om igjen, oppdaget jeg at det ikke var ‘universitetet’, men ‘universet’ det sto.

Det har aldri falt meg inn at jeg som mor skulle sjekket med skolen til barna mine om lærerne har syn på samlivsetikk som avviker fra mitt eget.

—  Berit Hustad Nilsen

Irrasjonelt fra Oslo-rektorer

Rektorer i Oslo-skolen ønsker å sende et «tydelig signal» ved å avslutte samarbeid med den kristne høyskolen, og vil framover jobbe for å «skape en inkluderende skole med vekt på likeverd og mangfold.» For meg er Oslo-rektorenes avgjørelse helt irrasjonell.

For det første er det å diskriminere noen på bakgrunn av livssyn og religion ulovlig. For det andre er det, som Hadi Strømmen Lile skrev i Vårt land 21. januar, ganske latterlig å hevde at studentene fra NLA utgjør en trussel mot skolens verdigrunnlag. Særlig når NLAs verdidokument er helt innenfor alle konvensjoner, rettigheter og lover. Som Harald Stanghelle skrev i Aftenposten denne uken, er det dyp intoleranse i toleransens navn vi nå får demonstrert.

Ekteskapet mellom mann og kvinne som rammen for samliv er en tradisjonell kristen forståelse som en stor del av samfunnet fortsatt praktiserer. Milliarder av kristne over hele verden har Bibelens ord som rettesnor. Jeg har personlig erfart at dette er selve livets ord, og velger å følge min indre overbevisning.

[ Skoler vil ikke ha praksissamarbeid med NLA ]

Skal jeg som mor gå til aksjon mot lærere?

Likevel har det aldri falt meg inn, at jeg som mor skulle sjekket med skolen til barna mine om lærerne har syn på samlivsetikk som avviker fra mitt eget. Tvert imot, så har det vært viktig for meg å lære barna å være en del av det norske samfunnet.

Her vil vi møte mennesker med ulik tro og forskjellige meninger. Vi vil møte noen som velger å leve ut fra sin legning og sine lyster på en måte som ikke harmonerer med det våre kristne verdier står for. Uansett så må vi behandle alle mennesker med respekt, og da kan vi forvente respekt tilbake for at vi lever våre liv etter det vi tror på.

Skulle jeg gått til aksjon og bedt rektor fjerne denne potensielle trusselen lærernes verdisyn kunne være for mine barns moral?

—  Berit Hustad Nilsen

La oss si at en lærer på skolen støtter Foreningen FRI, og deres resolusjon om familie, som sier følgende: «det er nærheten i relasjoner som først og fremst definerer en familie, ikke genetikk, blodsbånd, seksuell-, polyamorøs eller romantisk relasjon, kjønn eller kjønnsuttrykk».

Jeg ønsker ikke at mine barn skal oppfordres til polyamorøs livsførsel og etablering av familie uten romantiske relasjoner. Men skulle jeg gått til aksjon og bedt rektor fjerne denne potensielle trusselen lærernes verdisyn kunne være for mine barns moral? Skulle jeg tatt barna mine ut av skolen fordi jeg var dypt uenig?

[ NLA-student: Ansvaret ligger hos NLA - ikke hos praksisskolene ]

Retten til å tro

Forsøket på å beskytte barn og lærere i Osloskolen mot studenter som kommer fra NLA på grunn av at høgskolen har et verdidokument forankret i Bibelen, er helt ute av proporsjoner. Intensjonen om likeverd og mangfold blir i virkeligheten til berøringsangst ovenfor nettopp dette.

Så at tillitsvalgte, lærere og skoleledere i Oslo-skolene mener de har gjort et reflektert valg i denne saken håper jeg kan bli gjenstand for en ny diskusjon. Hvor går grensen på hvilke organisasjoner de vil nekte å samarbeide med basert på sine reflekterte vurderinger?

Jeg håper flere kristne kan stå sammen om å holde fram retten til å tro og følge sin overbevisning.

—  Berit Hustad Nilsen

For meg er troen på livets ord fortsatt den største makt i universet, og det synspunktet er jo helt ufarlig for de som ikke deler det. Men gjennom livet har jeg erfart at Bibelens anvisninger gir gode rammer for tilværelsen. Og den rett til trosfrihet er jeg glad for at vi har i Norge.

Jeg håper flere kristne kan stå sammen om å holde fram retten til å tro og følge sin overbevisning. Våre barn og barnebarn må også få muligheten til å holde fast på troen, uten å bli diskriminert eller ekskludert fra både praksisplasser og jobber i framtiden.

[ NLA-rektor: «Samarbeidsnekten er diskriminering» ]