Rolf Reikvam om ny kirkeordning: Bygg kirken nedenfra

Kirkerådet har nedsatt et utvalg som skal komme med forslag til framtidig organisering av Den Norske Kirke. Utvalget skal avgi sin innstilling innen slutten av februar. I tillegg til hovedutvalget er det fire utvalg som arbeider med ulike spørsmål/temaer.

Disse utvalgene har avgitt sine innstillinger og sammendragene er gjengitt på Kirkens hjemmeside. Utvalgene har utredet: arbeidergiverorganisering, biskopen si rolle, kirkelig demokrati og kirke og kommune.

Gode og trauste byråkratiske spørsmål. Det er Kirkerådet som har definert hva som skal utredes og gitt mandatene. Vi skal derfor ikke skylde på utvalgene hvis dette blir for mye formalisme og byråkrati.

Kirken har en lang historie med profesjonskamp. Det virker som den ingen ende vil ta.

—  Rolf Reikvam

Hvorfor legger Stortinget strukturen?

Livssynsloven som trådte i kraft 1. januar i år har noen få paragrafer om Den Norske Kirke. Stortinget har bestemt at kirken skal ha et Kirkemøte og skal organiseres med grunnenheten sogn. Det skal være direkte valg til menighetsrådet.

Sammensetningen av Kirkemøtet er det kirken sjøl som skal bestemmer. For øvrig kan en organisere seg som en vill. En kan undre seg om hvorfor Stortinget overhode mener noe om hvorledes en fristilt kirke skal organiseres. Den diskusjonen ligger utenfor det kirken på nåværende tidspunkt skal mene noe om, så loven ligger der som en forutsetning for arbeidet. Ved neste lovrevisjon bør dette bli diskusjonstema. Verken for Stortinget eller kirken bør det være gitt at Stortinget skal fastlegge den grunnleggende strukturen for et trossamfunn.

Kirkens organisering bør ta utgangspunkt i det som er kirkens oppdrag. Kirken skal forkynne, drive opplæring, diakonalt arbeide og være en røst inn i vår tid. Kirken består av medlemmer som lever sine liv i ulike lokalsamfunn.

[ Domprost: Er DNK i ferd med å gå fra å være et trossamfunn til å bli et konsern? ]

Nyttig statistikk om DNK

69 prosent av befolkningen er medlemmer av Den Norske Kirke. I løpet av de siste tre årene er det en nedgang fra 72 prosent. I absolutte tall er nedgangen 71000 personer.

51 prosent av alle nyfødte blir døpt. Det betyr at ca. halvparten av alle nyfødte blir medlemmer av kirken. Det utgjør 26000 barn. 54 prosent av alle 15 åringer blir konfirmert i kirken, en forholdsvis stor nedgang de siste tre år. Andelen som velger humanistisk konfirmasjon er knapt 20 prosent.

85,5 prosent av alle som dør blir begravd fra kirken. Det er 6200 vigsler i kirken. Nedgangen de siste tre år er på ca. 20 prosent. Alle tall er siste tilgjengelig statistikk juni 2019.

Må ta utgangspunkt i menighetslivet

Nesten alt som skal gjøres for å realisere kirkens oppdrag, forgår i et lokalsamfunn. Kirken lever sitt liv i menigheten/sognet. Organiseringen må derfor ta utgangspunkt i menigheten og livet der. Ved all organisering må vi derfor alltid spørre: På hvilken måte vil dette tjene lokalkirken og menighetene?

Hva betyr det for kirken at en har fire eller fem nivåer med beslutninger, tillitsvalgte og ansatte? Et nytt prostinivå betyr at kirken får fem organisatoriske nivåer. Sentralt Kirkerådet, regionalt bispedømmerådet, et nytt prostinivå, et kommunalt fellesråd og menigheten/sognet. Alle nivåene skal ha ansatte og tillitsvalgte.

Skal en i tillegg framover bruke krefter på profesjonskamp og kompetansestrid, vil det tære på kreftene.

—  Rolf Reikvam

Starter en organisering på toppen og bygger nedover, skjer det som vi ser nå. Det blir en debatt om lederskap og hvilke profesjoner som er best egnet til å lede kirken sentralt, regionalt og det nye prostinivået.

Kirken har en lang historie med profesjonskamp. Det virker som den ingen ende vil ta. Profesjonsinteressene er sterke og omfatter ikke bare ledelse. Det er også spørsmål om hvilke profesjonsinteresser som skal være del av demokratisk valgte organer. Hvor mange representanter skal de ulike profesjonene og andre ansatte ha i de ulike organer, og ikke minst hvorledes skal de velges/oppnevnes.

[ Kirkeverge svarer domprost: Den beste lederen bør være sjef ]

Utfordringene er lammende

Tar vi tallenes tale på alvor er utfordringene store. Det kan nesten virke lammende og utfordrer entusiasmen hos oss som har tillitsverv i lokalkirken. Skal en i tillegg framover bruke krefter på profesjonskamp og kompetansestrid, vil det tære på kreftene.

Det vi trenger er mindre byråkrati og styrking av den lokale kirken. Ressurser må flyttes ned til menighetene slik at vi klarer å være til stede i folks liv. Det betyr at vi ikke trenger flere nivåer som skal utrede og lage planer. Vi trenger ett nivå som har arbeidsgiveransvar så nært menighetene som mulig.

Vi er nødt til å tenke økonomiske ressurser når en skal diskutere organisering. Vi må forberede oss på at det blir mindre offentlige penger framover.

—  Rolf Reikvam

Ideelt burde det være den enkelte menighet, men jeg innser at det vil være ressursbesparende å samle disse funksjonene på kommunenivå. Rendyrk biskopen som tilsynsperson. Reduser kirkens sentrale organ til et minimum slik at kirkemøtet kan fungere. Vurder om Kirkemøtet kan holdes hvert annet år.

Vi må tenke på økonomien

Vi er nødt til å tenke økonomiske ressurser når en skal diskutere organisering. Vi må forberede oss på at det blir mindre offentlige penger framover. Det skyldes både færre medlemmer og lavere aktivitet, men også det faktum at kampen om ressursene vil hardne til.

Jeg er sikker på at den diskusjonen vil bli vanskeligere fordi det blir et tydeligere brudd med statskirken. Det vi nå holder på med er å bygge en parallell struktur til det vi hadde som statskirke der kongen/departementet er byttet ut med en selvstendig kirke med et tungt sentralt byråkrati.

[ Ny kirkeorganisering i rute tross korona-forsinkelse ]