Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen hevder i et innlegg i Vårt Land at NLA diskrimineres av Oslo-skoler på grunn av meningsforskjeller.
Da høgskolens verdidokument var til debatt i fjor, foreslo jeg at man i tillegg til setningen om ekteskapet, føyde til en setning om at man samtidig erkjenner at det finnes andre legitime samlivsformer i vårt samfunn. Det ble avvist. En slik setning ville gjort det tydeligere at NLAs standpunkt var et etisk utsagn, ikke et politisk.
Er NLAs syn et politisk standpunkt?
Saken er relevant fordi Sødal har presentert NLA som en kristenkonservativ institusjon. Ser vi på andre kristenkonservative, så som Oslo Symposium i vårt eget land og de store kristenkonservative bevegelsene i USA, Polen og Ungarn, hevdes slike syn på ekteskap og samliv som politiske standpunkt. Her ønsker man å forby likekjønnet samliv, og det opprettes homo-frie soner.
Problemstillingen lar seg illustrere med abortloven, hvor forskjellen på et politisk og et etisk standpunkt er tydeligere.
— Kåre Berge
I egenskap av tidligere rektor ved NLA publiserte Egil Morland m.fl. og noen av NLAs eierorganisasjoner, et politisk bekjennelsesdokument i forbindelse med en endring av straffeloven i høst. De hevdet at legaliseringen av andre samlivsformer enn det heterofile ekteskapet, samt en forestående endring som ga transpersoner beskyttelse mot hatefulle ytringer, var slutten på vår vestlige sivilisasjon (Dagen 20.10.2020).
Spørsmålene som krever svar, er disse: Er NLAs syn på ekteskapet et politisk standpunkt man ville ønske omsatt i norsk lov, eller er ekteskapssynet et etisk standpunkt som går sammen med at man erkjenner at et liberalt samfunn også skal og må legge til rette for gode samliv for personer som ikke deler den holdningen, eller som har andre seksuelle orienteringer?
Forståelig at rektorer reagerer
Problemstillingen lar seg illustrere med abortloven, hvor forskjellen på et politisk og et etisk standpunkt er tydeligere. Den etiske vurderingen av rett og galt vil ikke nødvendigvis falle sammen med de rammene som lovverket må sette i et liberalt demokrati.
Fordi NLA ikke har villet svare på de spørsmålene, er det helt forståelig at rektorer på enkelte skoler reagerer på NLAs verdidokument. Norsk skole har et ansvar for å støtte alle de familieformene som er legitime i vårt samfunn og hjelpe hver enkelt elev til å få et godt liv i de rammene de lever i.
Det er også et problem at Sødal ikke vil redegjøre moralfilosofisk eller teologisk for verdidokumentets samlivssyn. Når verdidokumentet for eksempel beskriver Bibelen som bindende norm, betyr det at menneskers erfaring ikke er normgivende i etiske (eller lovgivende) saker?
[ Oslo-rektorer: «Derfor strandet samarbeidet med NLA» ]
Hva slags lærere vil NLA utdanne?
NLAs syn på ekteskapet er ikke bare et spørsmål om meninger, men også om praksis. Da saken med skeive studenter ved NLA i Oslo ble kjent i høst, opprettet noen lærere en lokal gruppe i Skeivt Kristent Nettverk (SKN) for å støtte de få skeive studentene ved NLA (Bergensavisen 28.10.2020). I flere henvendelser til SKN selv nedla Sødal forbud mot at slik virksomhet ble drevet med noen som helst tilknytning til høyskolen.
NLA-lærerne er normalt fullt klar over sitt ansvar overfor det legitime mangfoldet som norsk skole representerer og underviser lojalt mot det. Men hva tenker ledelsen?
Noen med NLA-utdannelse blir lærere for ungdom i aldersgruppen 16-20. En liten minoritet av disse vil være i prosess om, eller kommet til en avklart skeiv orientering i disse årene. Hvordan ønsker NLA at lærere utdannet fra NLA skal forholde seg til denne gruppen? Støtte dem i deres orientering, eller «re-orientere dem tilbake» til majoriteten? Det er her sakens kjerne ligger.