Verdidebatt

Hver skole – ett og samme livssyn?

FRISKOLE: Dag Mossige uttrykker et ønske om toleranse for religion. Han bør starte med å vurdere sitt eget syn på religion.

I innlegget «Hver religion, hver sin skole?» konkluderer Dag Mossige (Ap) med at en fellesskole med et religiøst mangfold vil øke toleransen for religion. «Religiøse privatskoler» derimot, de «bygger opp om en utvikling hvor det handler om «oss» og «dem», heller enn vi», skriver Mossige.

Kristne friskoler følger loven

Av sammenhengen forstår vi at Mossiges kritikk er rettet mot friskoler som er godkjent for å drive virksomheten sin på et livssynsgrunnlag. Slike skoler har statsstøtte og er underlagt en streng lovgiving der formålsparagrafen i friskoleloven setter klare rammer for skoledriften.

Skolen skal blant annet utvikle respekt for menneskerettene og forberede eleven til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper med mer. Læreplanene som skolen bruker, er godkjente og inkluderer den verdimessige overbygningen i offentlig skoles læreplaner, inkludert kritisk og vitenskapelig tenkning.

Kristne friskoler følger loven og utdanner elever for å delta i det store «vi-et».

—  Helge Vatne

Dette betyr at skoler som lærer elevene at det ikke handler om «vi», men et «oss» mot «dem», bryter både loven og retningslinjene i egen læreplan. Kjenner Mossige til slike regelbrudd, bør han melde fra til Statsforvalteren som da kan føre tilsyn og eventuelt frata skolen godkjenningen.

Kristne friskoler følger loven og utdanner elever for å delta i det store «vi-et». Gode samfunnsborgere skapes, ikke noe tyder på noe annet. De kristne friskolene vil naturligvis påvirke, men all påvirkning skjer med respekt. Åpenhet om eget ståsted skaper trygge elever.

Sekularisme er ett standpunkt blant mange

I Mossiges innlegg leser vi et uttrykt ønske om toleranse for religion. Det setter vi pris på. Men i bestrebelsene på å øke en slik toleranse, bør han starte med å vurdere sitt eget syn på religion.

Hans ideal synes å være en sekulær skole som tåler ulike religioner. Men en sekulær skole er like lite nøytral i forhold til religion som et vegetar-standpunkt, – eller et kjøtteter-standpunkt for den saks skyld, er nøytralt i forhold til mat. Sekularisme er ett standpunkt blant mange standpunkter om livssyn.

Mossige synes derfor å mene at alle skoler skal ha ett livssyn, det sekulære. Satt på spissen: Hver skole, - ett og samme livssyn!

Det handler om valgfrihet

Menneskerettene har løst spørsmålet om religion og livssyn på en enkel måte. Der handler det om valgfrihet og respekt for de valg ulike mennesker gjør. Å respektere foreldres religiøse valg burde ikke være vanskeligere enn å respektere at noen Oslo-boere velger å bosette seg i Holmenkollåsen og ikke på Stovner, at noen velger håndball i stedet for ishockey og at noen velger steinerskolepedagogikk og noen velger internasjonal skole.

Alle får en fellesarena i Holmenkollåsen, på ishockeybanen eller på den engelskspråklige internasjonale skolen, men alle mulige variabler er ikke til stede like mye på alle fellesarenaene til enhver tid. Naturligvis.

Friskoleforeldre er altså villige til å betale ekstra til samfunnet for valgfriheten de får. Hvorfor er det da så vanskelig å gi dem denne valgfriheten?

—  Helge Vatne

Hvem vet best?

Vi vil dessuten få påpeke en direkte feil i Mossiges innlegg angående økonomi. Det er ikke riktig at friskoler tapper den offentlige skolen for midler. Gjennom presise, men kompliserte, ordninger for fordeling av statens inntekter (som finansierer friskoler) og (fylkes-)kommuners inntekter (som finansierer offentlig grunnopplæring) er det norske systemet slik at det offentliges penger flyttes dit eleven er, enten det handler om geografi eller flytting mellom offentlig skole og friskole. Ordningene er utformet over tid, i stor grad av regjeringer ledet av Arbeiderpartiet.

I et makroperspektiv bruker det offentlige samme sum penger på skole uansett hvor eleven befinner seg. Når så friskoler må ta skolepenger fordi statstilskuddet bare tilsvarer 85 prosent av hva en elev i offentlig skole koster, blir realiteten at friskoleforeldre med sine betalte skolepenger gir et bidrag til samfunnet i tillegg til den vanlige skatten som alle betaler, slik at den samlede sum til opplæring i grunn- og videregående skole i Norge øker.

Friskoleforeldre er altså villige til å betale ekstra til samfunnet for valgfriheten de får. Hvorfor er det da så vanskelig å gi dem denne valgfriheten? Er det fordi Mossige og hans parti vet best hva foreldrene burde velge?

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt