Verdidebatt

Empatiens lyskaster setter andre i skyggen

HJELP: Da tre litauere ble tatt av kvikkleireras i Sørum i 2016 ble det ble ingen minutt for minutt- dekning på nyhetene.

De siste ukene har vi vært vitne til en fantastisk oppvisning i profesjonell redningstjeneste, frivillighet, engasjement og empati. NRK har dekket leirraset i Gjerdrum nærmest minutt for minutt og avisene har fulgt opp.

«Ta til dere blir flaue!» var overskriften i Vårt Land 5 januar. Det er lokalbefolkningen som har donert en hel idrettshall full av alt de katastroferammede måtte trenge. På bildene ser vi berg med klær og leker. Jeg ser, og tenker at dette ikke bare er ting, det er symboler på samhold og omsorg. De evakuerte er rørt og resten av oss fylles med den gode følelsen av at vi står sammen i krise.

Når empatien blir en lyskaster

Det jeg skal skrive nå, er ikke en kritikk av empatien som blir vist menneskene på Gjerdrum, men en refleksjon over hvem som har glede av å bli møtt med oppmerksomhet når katastrofen rammer.

I den veldig interessante – og ganske provoserende boken Against Emphaty (2016), skriver Yale-professor Paul Bloom at empati er skumle saker. «Jeg er i mot empati», sier psykologen Bloom. «Faktisk gjør det verden verre».

Problemet er dette, mener han: Empati er som en lyskaster; det gir en person eller en gruppe mennesker en plutselig oppmerksomhet. Men en lyskaster lyser opp et veldig lite område og legger resten i skyggen. Dette får oss til å bry oss om noen få mennesker i et øyeblikk, men blinder oss for alle de andre som trenger like mye hjelp, men som vi ikke ser. «Vi er skapt slik at uvanlige hendelser tiltrekker seg vår oppmerksomhet og trigger emosjonell respons», skriver Bloom.

«Vi er ikke født rettferdige»

Og de som får mest av vår oppmerksomhet og empati er de som ligner på oss selv. Vi blir mest følelsesmessig engasjert når de med samme politiske syn, verdier eller samme utseende rammes av noe forferdelig. Det vekker følelsen av at det kunne vært oss, skriver han.

Slik var det også med Gjerdrum-katastrofen. Det var som om hele Norge stoppet opp der i dagene rundt nyttår, det var umulig å ikke la seg berøre. Følelsen av at ofrene kunne vært meg og deg var sterk. Kanskje var det også derfor det har fått så massiv medieoppmerksomhet?

Vi blir mest følelsesmessig engasjert når de med samme politiske syn, verdier eller samme utseende rammes av noe forferdelig.

—  Anne Håskoll-Haugen

Ja, ville nok Bloom ha ment, for empati virker på samme måte som fordommer og rasisme gjør. Vi er nemlig ikke født rettferdige, skriver han, tvert om er vi biologisk programmert til å prioritere familie og venner – de nærmeste. Bloom mener at selv om vi intellektuelt sett vet at alle liv betyr like mye, blir vårt moralske kompass sendt ut av denne kursen når vi lar oss styre av empati.

Kan føre til umoralske beslutninger

Som når journalister og støttegrupper sørger for at et barn med en sjelden sykdom får massiv pressedekning fordi staten ikke vil betale for behandlingen. Til slutt må helsevesenet gi etter for presset, og alle som engasjerte seg synes de har vunnet en seier – men hva med alle de andre som også trengte hjelp men ikke fikk? Kanskje ble noen nedprioritert? Slik kan empati overstyre rettferdighet og føre til umoralske beslutninger. Empati ødelegger den moralske matematikk: empati svinger oss mot å hjelpe få over de mange, mener Bloom.

Empati ødelegger den moralske matematikk: empati svinger oss mot å hjelpe få over de mange, mener Bloom.

—  Anne Håskoll-Haugen

De som fikk mindre oppmerksomhet

I 2008 brant syv polske arbeidere inne i et bolighus på Gulskogen i Drammen. Huset manglet røykvarslere, utstyr for brannslukking og rømningsveier. 22 personer oppholdt seg i boligen. Ingen hall ble fylt for å hjelpe de som mistet alt. Og da tre litauere ble tatt av kvikkleireras i Sørum i 2016 skrev VG at det tok flere timer før et begrenset søk etter de savnede kom i gang. Det ble ingen minutt for minutt- dekning på nyhetene.

Selv om det er vanskelig å svelge Blooms argument om at empati gjør verden verre, er likevel boken hans en viktig påminnelse om at det finnes forferdelig mange mennesker som aldri får verken medias oppmerksomhet eller vår empati, men som like fullt trenger vår hjelp.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt