Demokratiske institusjoner kan ikke overvurderes

Fjernsynsbildene fra Washington forrige uke var uvirkelige og sjokkerende. Det minnet meg om bilder fra tidligere demonstrasjoner i diktaturer der folket reiste seg mot autoritære ledere. Men dette var det motsatte; tusener som støttet og var inspirert av en autoritær leder som prøvde å stanse en demokratisk prosess i et etablert demokrati.

Opptøyer var egentlig ikke så overraskende, men at det skulle bli så ekstremt og med slike konsekvenser overgikk vår fantasi. Vi har sett opp til USA som et ankerfeste for vestlig demokrati og med sterke demokratiske institusjoner. Så var det nettopp en av disse, den folkevalgte nasjonalforsamling, som fysisk ble angrepet.

Vi trodde at de demokratiske prinsippene var grunnfestet i USA.

—  Kjell Magne Bondevik

Trumps «forarbeid»

Men dette har president Trump bygget opp til over lengre tid. Det er kanskje dramatisk å si det, men det er et faktum at han har brukt virkemidler som ligner på hva nazi-regimet gjorde i mellomkrigstidens Tyskland; dyrking av nasjonalisme, destabilisering av demokratiske institusjoner, mistillit til pressen, og kynisk spill på motsetninger mellom grupper.

Hva dette kunne ha ført til hvis Trump hadde fått fortsette som president i fire nye år, kan vi bare forestille oss. Det kunne ha endt i en langt større katastrofe enn den vi så utspille seg i Washington onsdag. Vi får prise oss lykkelige over at Trump ble stanset etter én presidentperiode og at rettsvesen og parlament var sterke og uavhengige nok til å motstå presidentens press for å sette en demokratisk prosess til side.

[ Reagerer på politiets feilvurderinger – utelukker ikke rasisme ]

Demokratiske institusjoner kan ikke overvurderes

Oslosenteret er et demokratiassistanse-senter, og vår erfaring er at viktigheten av maktdeling og sterke demokratiske institusjoner ikke kan overvurderes. I de land der vi arbeider legger vi derfor hovedvekten på å dele erfaring og gi råd om hvordan prosesser kan foregå i de demokratiske institusjonene; i partiene, parlamentene og regjeringene. Vi legger vekt på viktigheten av tillit, samarbeid over partigrenser og hvordan vi kan oppnå kompromisser når dette er nødvendig.

For oss virker dette selvfølgelig, men i land uten særlig demokratisk tradisjon og kultur er dette lekser å lære. Vi trodde at de demokratiske prinsippene var grunnfestet i USA. Men Donald Trump har greid å svekke dem så mye i løpet av fire år at tusener var villige til å gå til fysisk angrep på Kongressen.

[ Jan Arild Snoen: Tror Trump fortsetter å bidra til uro ]

Republikansk unnfallenhet

Det er uforståelig for meg at ikke flere republikanske politikere tidligere innså hva deres president holdt på med. Jeg tror at frykten for å miste støtte hos Trump-tilhengere lå bak. De fryktet for posisjoner og renominasjon. Nå burde de heller frykte for dette fordi de så lenge støttet Trump. For demokratiets skyld får vi håpe at de moderate og anstendige kreftene i det Republikanske partiet overtar styringen. Det kan muligens føre til et nytt høyre-nasjonalistisk parti av Trump-tilhengere. Men da er det håp om å få dem isolert og redusere deres innflytelse.

Det er ikke bare i USA at vi ser at demokratiet trues av autoritære krefter. Det er nok å tenke på land som Tyrkia, Ungarn og Polen, også de allierte av Norge. Det er på høy tid å våkne for truslene mot demokratiet, også i land hvor vi trodde at dette ikke var noen problemstilling.

[ Kanskje måtte vi komme til dette punktet for å se at det virkelig trengs en endring ]