Våg å stå som Hauge

I år er det 250 år siden bautaen Hans Nielsen Hauge ble født. Forhåpentligvis vil markeringene som er planlagt for jubileumsåret bidra til å gjøre kristendommen mer aktuell. Hauge har vist oss hvordan personlig gudstro og kristen livsførsel gir positive ringvirkninger for hele samfunnet, og eksemplet hans står fortsatt ved makt.

Fortellingene om samfunnsrebellen som gikk fra bygd til bygd for å forkynne, og som attpåtil strikket votter, fascinerte meg som barn. Jeg likte å høre om hvordan Hauge kjempet for det han trodde på, og at han våget å utfordre makta som forsøkte å stoppe både han og vennene hans. Siden han forstyrret den religiøse «fred og orden», ble han hatet av noen, mens andre gledet seg over lyset han kom med.

En av samtidens største gründere

Vi kan jo spørre oss selv hvordan vi hadde reagert på en Hans Nielsen Hauge i 2021.

- La gjerningene lyse, sa Hauge. Altså praktisk orientert kristendom. Han kombinerte ånden og hånden, ved å forkynne at det åndelige er avgjørende viktig, men at mennesket også er skapt til å arbeide. Og Hauge så på latskap som en av de verste synder.

I en tid der mange døde av pest og sult og arbeidsledigheten var høy, lærte Hauge folk hvordan de kunne forsørge seg selv ved å skape nye bedrifter og utvikle bedre arbeidsmetoder. Han ble en av samtidens største gründere, og var ikke redd for å gå nye veier. Han slapp til folk som hadde talent, uavhengig av kjønn. Og i trosoppbyggelsen var både kvinner og menn naturlig deltakende.

[ Hans Nielsen Hauge: Mannen som skapte det moderne Norge ]

En provoserende urokråke

Leder for jubileumskomiteen Hauge 2021, Kjell Magne Bondevik, sier til Vårt Land at Hauge ble en forkjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet, fordi han brøt med forbudet som forbød andre enn prester å forkynne uten at de hadde gitt sin tillatelse. Det var først da Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 at muligheten åpnet seg for at frikirkelige menigheter og organisasjoner kunne vokse fram. Da hadde Hauge vært død i mange år allerede, og fikk aldri oppleve den friheten vi nyter godt av i dag, at den som ønsker det kan forkynne evangeliets lys.

For mange var han en provoserende urokråke som stilte fundamentale spørsmål om autoritet og maktforhold i samfunnet

—  Berit Hustad Nielsen

Hauge talte som lekpredikant uten å ta betaling for det, og likevel viser studier at bedriftene hans var svært lønnsomme. Å være en kristen industrigründer var absolutt ikke en dans på roser for Hauges del. For mange var han en provoserende urokråke som stilte fundamentale spørsmål om autoritet og maktforhold i samfunnet, og slik kom han på kant med både presteskap og fut. Det at hans forkynnelse var så radikal, gjorde nok at den begeistringen han høstet som samfunnsbygger, ble vanskelig å svelge for datidens elite.

Hadde Hauge blitt ønsket velkommen i dag?

Først i ettertid forsto myndighetene at Haugevekkelsen var en positiv kraft i samfunnet. Han ble en pioner både innen kristenliv og industriutvikling, og både kristne og ikke-kristne er enige om at Hans Nielsen Hauge har hatt stor og varig betydning for utviklingen av det moderne Norge.

Det er tankevekkende at samtiden ikke var i stand til å verdsette Hauges kamp for å leve etter sin indre overbevisning. Hans skarpe forkynnelse skapte stor uro hos mange, mens andre fikk hjelp. Selv om vi er glade for å kunne være en del av et «livsynsåpent samfunn», så spørs det om en Hans Nielsen Hauge hadde blitt ønsket velkommen i dag.

Det er tankevekkende at samtiden ikke var i stand til å verdsette Hauges kamp for å leve etter sin indre overbevisning.

—  Berit Hustad Nielsen

Våg å stå som Hauge

- Nå trenger Norge en ny Hans Nielsen Hauge, sa 80 år gamle Per Sævik i et intervju med Dagen på nyttårsaften. Han etterlyste den skaperkraften tidligere vekkelser har medført både for misjon og samfunnsutvikling, og er redd for at det åndelige har blitt nedprioritert hos svært mange.

Historien viser nettopp hvordan kristendommen har bidratt til å bygge landet vårt, og trossamfunnsloven får fram disse linjene på en eminent måte. Men, skal det kristne engasjementet og entreprenørskapet fortsatt ha en sentral plass i det norske samfunnet, så trenges det individer som setter sin lit til Gud, som våger å satse, og som skyr latskap like mye som Hauge gjorde det.

Kanskje har Sævik rett i at litt Haugiansk gründerånd og frimodighet kunne vært positivt for landet vårt?

[ Advarte mot Hauge som wahhabist ]