Verdidebatt

Slavenes bidrag til vaksinegjennombruddet

VAKSINE: I dag er kopper utryddet takket være vaksine. Slaver spilte en viktig rolle i kliniske vaksinestudier.

Cotton Mather

De første dosene av vaksinen mot Covid-19 blir satt nå i romjula. Det er mange vi kan takke for dette: forskere, helsearbeidere og frivillige fra hele verden har klart å få på plass en vaksine raskere enn de mest optimistiske hadde håpet på for bare noen måneder siden. Vi ser lyset i enden i tunnelen nå som 2020 er nesten over og vi snart trer inn i 2021.

Utover våren i 2021, vil mange av oss troppe opp hos legen og en etter en og få de etterlengtede dosene i armen. Når det skjer, er det verdt å tenke litt på hva som skjedde for snart 300 år siden i Boston, i 1721, da byen igjen ble rammet av en koppeepidemi og et viktig steg for fremveksten av moderne vaksiner ble lagt.

Slaven Onesimus sin immunitet

En av heltene i historien kjenner vi til ved et navn som egentlig ikke var hans. Vi kjenner ham som Onesimus. Han ble holdt som slave i byen etter å ha blitt fanget i hjemtraktene sine, trolig i det som i dag er Libya. Han ble solgt til slaveri gitt i gave til den puritanske presten og vitenskapsmannen Cotton Mather, som hadde observert at slaver ikke hadde blitt syke under tidligere epidemier, til tross for at de hadde som jobb å pleie sine syke eiere.

Onesimus fortalte Mather om en metode som var ofte brukt i Afrika som gjorde at han ikke ble syk.

—  Hilde Løvdal Stephens

Onesimus fortalte Mather om en metode som var ofte brukt i Afrika som gjorde at han ikke ble syk. Han hadde blitt smittet av et mildt tilfelle og så blitt immun mot kopper. Mather snakket senere med en rekke afrikanske slaver, som kunne bekrefte at metoden var i bruk og at de hadde gått gjennom den.

Det ringte en bjelle hos Mather. Han hadde tidligere lest om hvordan engelske medisinere hadde eksperimentert med en lignende metode etter at sosietetskvinnen og forfatteren Mary Wortley Montagu hadde lært om det i dagens Tyrkia.

Ville prøve ut selv

Onesimus og Lady Montagu beskrev hver for seg de som kalles inokulasjon, eller det å føre for eksempel puss fra et mildt koppetilfelle inn under huden eller i nesen på et friskt menneske. Da vil vedkommende få et mildt tilfelle av kopper og være immun mot sykdommen. Historikere har skriftlige kilder som antyder at denne metoden var i bruk i Kina så tidlig som tusen år før vår tidsregning. I det som antas å være Mathers egen rapport fra 1722, opplyses det at de var klar over at metoden hadde vært utbredt verden over i lenger tid. Men skulle de prøve det selv?

Det var et stort framskritt, men mange var skeptiske. Mather beskrev hvordan mange av de puritanske troende var skeptiske til å tre inn i Guds sted.

—  Hilde Løvdal Stephens

I 1721 tok Cotton Mather og legen Zabdiel Boylston i bruk metoden og satte i gang det som enkelte beskriver som den første dokumenterte systematiske, kliniske studien i medisinsk historie, dog med litt andre etiske føringer enn det vi har nå.

6 av 286 døde

Boylston skrev en lang rapport om studien, som ble utgitt i London og i Boston i 1730. Han hadde tidligere nesten dødd av kopper, forklarte han, og kunne ikke være med i studien. Derfor valgte han ut sønnen Thomas på seks år og slavene Jack på 36 og Jackey på to og et halvt.

Boylston noterte sirlig ned symptomene de fikk. Thomas og Jackey ble syke etter seks dager, skrev han i rapporten sin, men var tilbake i god form etter ni dager. Det at Jack holdt seg frisk, tok Boylston som et tegn på at han allerede hadde hatt sykdommen. Rapporten til Boylston inkluderer lange lister med beskrivelse av de han senere ga smitten. Totalt 286 mennesker gjennomgikk behandlingen. Av dem døde seks personer, litt over to prosent av dem. Til sammenligning har historikere anslått skal 850 av 6000 smittede ha dødd av sykdommen i byen som da hadde 11000 innbyggere.

Koppevaksine

Skeptiske til å gå i mot Guds plan

Det at denne teknikken virket, var like godt bevist som at det finnes løver i Afrika, slo Mather fast.

Det var et stort framskritt, men mange var skeptiske. Mather beskrev hvordan mange av de puritanske troende var skeptiske til å tre inn i Guds sted. Gud hadde valgt en tid for alle mennesker å dø på, trodde de, og det å forsøke å gå rundt denne planen var å gå imot Gud. For Mather var dette absurd. «Den allmektige Gud, i Hans store nåde for menneskeheten,» skrev skrev, «har lært oss en kur for å brukes.»

Så får den store ironien i denne forståelsen av Guds nåde mot menneskeheten være at det skulle en slave til for å lansere kuren.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt