Verdidebatt

Glasskår fra en okkupasjon kan loddes sammen til engler

JESU FØDSEL: Betlehems kristne har tatt vare på fortellingen og hulen der Jesus var født. Fortellingen og stedet som gjorde Betlehem til del av verdenshistorien.

På veggen hos oss henger en engel som er laget av grønt glass. Den er loddet sammen av glasskår som lå i gatene etter at israelske tanks okkuperte Betlehem i 2002. En luthersk kirke i byen ville minne om englene som rett i nærheten sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jord blant mennesker Gud har glede i!»

Gud kom til verden i Davids by, mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Gud kom til verden på et sted og til en tid, knyttet til en historie. Siden har Betlehems kristne tatt vare på fortellingen og hulen der Jesus var født. Fortellingen og stedet som gjorde Betlehem til del av verdenshistorien.

Fødselskirkens lange historie

Tre hundre år senere tok byens innbyggere imot Helena. Hun overtalte sin sønn, keiser Konstantin, til å bygge en kirke over hulen. Munker og nonner bosatte seg blant de lokale kristne. Paula, en rik enke fra Roma, kom som en av pilegrimene. Hun ga kirkefaderen Hieronymus muligheten til å oversette Bibelen til latin og delta med energi og påståelighet i tidens teologiske debatter. Arbeidsstedet var en hule som nå er del av Fødselskirken. Senere ble korsfarerkonger kronet i kirken. De ba om kirkelig velsignelse til sin okkupasjon av landet.

Nå kan alle se vår helgenkonge og kvinnen som i ærbødighet bøyer seg for han. Kanskje er det Kristin, datter til Sigurd Jorsalfar. Kanskje var hun i Betlehem.

—  Trond Bakkevig

Korsfareren Tancred kom til Betlehem på ellevehundretallet. Han ville at kirkens søyler skulle hedre helgener. Slik fikk Olav den hellige sitt bilde på en søyle. Skitt og støv gjorde det lenge umulig å se bildene, derfor har palestinske myndigheter sørget for at kirken er restaurert. Nå kan alle se vår helgenkonge og kvinnen som i ærbødighet bøyer seg for han. Kanskje er det Kristin, datter til Sigurd Jorsalfar. Kanskje var hun i Betlehem.

På midten av attenhundretallet overtalte Frankrike kalifen i Istanbul til å ta kirkens nøkkel fra den gresk-ortodokse patriarken og gi den til romersk-katolske biskopen i Jerusalem. Da reagerte den russiske tsaren. Han hadde en avtale med kalifen om å være forsvarer og beskytter av ortodokse kristne i Midtøsten. Dette, sammen med andre uoverensstemmelser, førte til Krim-krigen mellom Russland og Det osmanske rike. Frankrike og England engasjerte seg på kalifens side. Mange ble såret eller drept, men nøkkelen forble hos den gresk-ortodokse patriarken.

Julefeiring i Betlehem

Kristne som bor i Jerusalem, vil gjerne feire jul sammen med de kristne i Betlehem. De kan dra dit uten hindringer. For kristne i Betlehem som vil delta når det hellige lys på magisk vis tennes påskenatt i Gravkirken i Jerusalem, er det annerledes. De må søke om tillatelse fra israelske myndigheter. Ikke mange slipper gjennom porten i muren som omgir deres daglige liv. Muren som stenger ikke bare veien til Jerusalem. Den hindrer bønder i å nå sine olivenlunder. Den går noen meter fra vinduet i mange hjem, og tvers gjennom en klosterhave. For Betlehems innbyggere er muren et tegnebrett for sinne, fortvilelse og lengsel etter fred med frihet. Gatekunstneren Banksy har gitt lengselen et uttrykk ved å tegne jenta som blir trukket til værs av en ballong, høyt over alle murer mellom mennesker.

Julefeiring i Betlehem er en viktig for hele den palestinske befolkning. Derfor kommer presidenten til alle julegudstjenestene.

—  Trond Bakkevig

I Fødselskirken tilhører hovedalteret Den gresk-ortodokse kirke. Under dette er hulen hvor Jesus angivelig ble født. Den armenske kirke holder til på høyre side for alteret, mens andre kirker har sine altre på venstre side. En åpen dør fører inn i den katolske del av kirken.

Første søndag i advent er vanligvis, men ikke i pandemiens år, en stor begivenhet i Betlehem. Da tennes juletreet på plassen utenfor Fødselskirken. På grunn av kirkelig uenighet om når Jesu fødsel skal markeres, fylles kirken til julefeiring på ulike datoer. Katolikkene har sine gudstjenester 24-25.desember. Ulike ortodokse kirker feirer sjette januar og markerer det ved sine altere mens kirkerommet er fylt av prosesjoner, kaos og spenninger. Julefeiring i Betlehem er en viktig for hele den palestinske befolkning. Derfor kommer presidenten til alle julegudstjenestene. Alt dette skjer mens den muslimske muezzinen til faste tider synger sine bønner fra minareten på andre siden av torvet.

Glasskår kan bli engler

Kanskje delte hyrdene tanker om beite, eller om barn og familie, eller håpet om fred der de satt rundt bålet noen kilometer unna – at romernes okkupasjon skulle ta slutt. De ble skremt da engelen i mørke natten fortalte om barnet som var født. Redselen forsvant da engleskaren sang at fødselen i Betlehem handlet fred blant mennesker Gud har glede i. Fødselen var et fredsbudskap til hele verden. Gjeterne ville se barnet og gi Maria fortellingen hun kunne bevare i sitt hjerte. Den var god å ha med da despoten i Jerusalem ble en trussel for alle guttebarn i Betlehem. Trusselen som gjorde at den lille familien flyktet til Egypt.

I to tusen år har noen i trygghet feiret gudebarnets fødsel. Andre må holde fast i håpet om fred mens de er på flukt eller leve med frykt for sitt liv. Slik var verden da Gud kom til verden i Betlehem, og slik er den fremdeles. Men, glasskår fra en okkupasjon kan loddes sammen til engler. De er alltid budskap om at murer kan forsvinne, og at håpet om frihet og fred kan bli til virkelighet. Derfor kan vi også denne julen synge håpet: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jord blant mennesker Gud har glede i!»

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!


Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt