«Regjeringen har glemt frivilligheten»

Norsk frivillighet har vært sentral i byggingen av et norsk samfunn preget av tillit, høyt velferdsnivå og stor grad av omsorg og medmenneskelighet. Derfor er det svært uheldig at regjeringen har glemt frivilligheten når de nå planlegger Norges utvikling etter koronapandemien.

Frivillighet bygget landet

Hvor hadde Norge vært uten frivilligheten? Sannsynligvis et helt annet sted. De siste par hundre årene har norsk frivillighet bygget samfunnet vårt, dugnad på dugnad, demonstrasjon på demonstrasjon, støttegruppe på støttegruppe. Det var frivillige organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Røde Kors som startet og drev helsetilbud vi i dag tar for gitt, så som helsestasjoner, krisesentre og tilbud til hjemløse, og derfor var det også selvfølgelig for dem å stille opp når koronapandemien skapte nye utfordringer.

Det er landets mange barne- og ungdomsorganisasjoner som har utviklet noen av norske samfunnslivs største ledertalenter, og de trengs framover. Det er Den norske turistforening som har bygget de mange løypene turister følger når de går i fjellet, de er der når turistene kommer tilbake. Og det er Norges Idrettsforbund som har utviklet de mange store atletene som vår nasjon har fostret gjennom tidene, og de er i gang med å utvikle morgendagens.

De siste åtte månedene har frivilligheten hatt mye å gjøre. Det er vanskelig å tenke seg at det skulle vært mulig å håndtere koronapandemien like bra i Norge uten frivillighetens beredskapsarbeid, uten frivillighetens rødglødende koronatelefon som har svart folk på alt de lurte på, uten minoritetsorganisasjonenes uvurderlige innsats i å oversette informasjon og nå ut til personer med dårlige norskkunnskaper, uten den førstelinjekontakten mange av de frivillige organisasjonene har med grupper som politikere og medier ellers sliter med å nå ut til.

[ Venstre og KrF retter opp en serie såkalte «dustekutt» innen kulturliv og frivillighet ]

Stor arbeidsgiver over hele landet

«Utan ein sterk, sjølvstendig og mangfaldig frivillig sektor ville vi ikkje hatt det vi set mest pris på, nemleg eit demokrati prega av ytringsfridom der enkeltmenneske får bruke ressursane sine og oppleve meistring i samspel med og med omsorg for kvarandre», skriver regjeringen i sin egen frivillighetsmelding, som kom i 2019 (Meld. St. 10 (2018-2019)). Her legger regjeringa vekt på frivilligheten som fundament for et godt samfunn, og det er ikke bare fordi frivilligheten tar ansvar for beredskap, bygger fellesskap gjennom kulturopplevelser, forvalter kulturarven vår, når ut til de som trenger det med tilpasset helseinformasjon og -hjelp og skaper en meningsfull fritid og gode nærmiljøer for barn, unge og voksne.

Frivilligheten har både en direkte og en indirekte innvirkning på landets økonomi. Frivillig sektor er en stor arbeidsgiver over hele landet. Regner vi med det ulønnede arbeidet, skaper vår sektor verdier tilsvarende 5 prosent av BNP i Fastlands-Norge. Det at frivilligheten har bygget et samfunn med høy grad av tillit, bidrar også til å holde korrupsjonsnivået nede og effektiviteten oppe. Norge er et bra land å drive næring i, og frivilligheten kan bidra til at det også blir det i framtida.

Det er som om regjeringen har glemt sine egne, fagre ord, som om frivillighetens bidrag over flere hundreår ble slettet like fort som smittesporingsappen

—  Stian Slotterøy Johnsen

Frivilligheten nevnes ikke med et ord

Utvalget «Norge mot 2025» ble satt ned av regjeringa i vår for å «vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien». Mandatet framhever blant annet viktigheten av å bygge tillit for å håndtere felles utfordringer og utfordringer med inkludering. Likevel nevnes ikke frivilligheten med et ord, ikke i mandatet og følgelig ikke i utvalgets første delrapport. Det er som om regjeringen har glemt sine egne, fagre ord, som om frivillighetens bidrag over flere hundreår ble slettet like fort som smittesporingsappen.

Vi håper det bare er en glipp og et tegn på at finansminister Jan Tore Sanner og kulturminister Abid Raja ikke har snakket sammen. Det er synd, for hadde Sanner gløtta ut av egen kontordør når han ga Norge mot 2025 et mandat, kunne resultatet blitt mer helhetlig og omfattet den innsatsen folk gjør både på og utenfor jobb. Sammen kan vi bygge et Norge som er motstandsdyktig mot kommende kriser, sosiale problemer og velferdsutfordringer, men det gjør vi best når vi jobber sammen, ikke parallelt.

Verdiene i frivilligheten har tatt lang tid å bygge opp, men kan alt for raskt rives ned. Det er kritisk om regjeringen nå legger en plan for gjenoppbygging av landet vårt uten å involvere frivillige organisasjoners kompetanse, erfaring og muligheter. Vi risikerer at verdifulle samarbeid bygd opp over lang tid tar skade, at verdifulle kontaktpunkter for myndighetene forsvinner, at våre demokratiske strukturer ruster, at politiske ledere ufrivillig bygger barrierer mellom seg og folket.

[ Ropstad gir 11 millioner til frivillige organisasjoner som tilbyr juleaktiviteter ]

En tid for felles mandat

Ennå har vi nok ikke sett langtidsvirkningene koronapandemien og tiltakene for å håndtere den har påført samfunnet vårt, men vi aner noen konturer. Fysiske og psykiske helseutfordringer vil vokse fram. Ensomhet vil bli et enda større folkehelseproblem. De økonomiske ulikhetene vil øke og skape mer utenforskap. Allerede hører vi om kutt i kommuneøkonomien som rammer overføringer til lokale barne- og ungdomsorganisasjoner, allerede er mange av organisasjonene truet av konkurs, allerede får vi telefoner fra organisasjoner som opplever selvmord blant sine medlemmer fordi deres sosiale sikkerhetsnett er stengt ned.

Svart er det likevel ikke. Alt dette er utfordringer frivilligheten er vant til å håndtere, og vi har hjulpet landet ut av kriser før. Det kommer en tid da vi skal se forbi 2020. La oss gjøre det sammen. Nå er en tid for felles mandat.

[ Kirkens Nødhjelp frykter inntektstap på julaften ]