Verdidebatt

Våg å stå som Semmelweis

KOMMENTAR: Det er krevende med nye sannheter. For når noen har rett, har andre tatt feil.

Det er et paradoks: I koronaåret er vi friskere enn aldri før. Vel å merke hvis vi har unngått korona. Forundret konstaterer jeg at jeg ikke har vært syk i hele 2020. Jeg har trodd at forkjølelser var uunngåelige, og har slurvet en smule med håndvask, for «det er sunt med litt bakterier». Jeg tok feil. Som andre toer jeg nå mine hender både før og etter butikkbesøk. Det skulle Ignaz Semmelweis ha visst.

Barselfeber

Historien er verdt å repetere: Ungareren Semmelweis arbeidet i første halvdel av 1800-tallet ved Allgemeine Krankenhaus i Wien, der han som ung lege ble dypt engasjert i et mysterium: Hvorfor døde så mange kvinner i barselfeber? Og hvorfor var det så mange som 13-18 prosent av kvinnene ved den ene fødeavdelingen som døde, mens dødsraten bare var to prosent ved den andre? Forskjellen var enda mer påfallende siden det på første avdeling lå overklassekvinner som ble overvåket av leger, mens «allmuen» på andre avdeling måtte nøye seg med tilsyn fra jordmødre. Likevel var det her kvinnene overlevde.

De høye herrer ved sykehuset hadde mange fantasifulle forklaringer. Var det fordi presten bare gikk gjennom den ene avdelingen? Var det noe med klokka som bare ringte på første avdeling? Var det planetenes konstellasjoner, eller sykdommens vrede som slo ulikt ut? Den unge legen Semmelweis talte sine overordnede imot, og påpekte at resultatet var det samme når klokka sluttet å ringe, eller når presten ikke besøkte avdelinga. Planetenes konstellasjoner var den samme over begge avdelingene, og sykdommens vrede fantes ikke. Det måtte være en annen, naturlig forklaring.

Nye idéer

Så fikk Semmelweis idéen om at det kunne være en sammenheng mellom obduksjoner og barselfeber. Legene gikk nemlig rett fra å obdusere lik, til å gå legevisitt hos de fødende. Det gjorde ikke jordmødrene. Etter mye skepsis og latter fra autoritetene, fikk Semmelweis til slutt legene til å vaske både hender og operasjonsinstrument med kloroppløsning før de undersøkte kvinnene, og dødsraten falt til én prosent.

Kampen han kjempet for å omvende Europas leger til å vaske hendene, ble møtt med hån og mistro.

Semmelweis burde bli bejublet av sin samtid. Men det koster å tale Roma midt imot. Han døde i 1847 som en desillusjonert mann, for kampen han kjempet for å omvende Europas leger til å vaske hendene, ble møtt med hån og mistro. I 1968 ble imidlertid legens historie løftet fram i Jens Bjørneboes skuespill «Semmelweis», der han bruker historien om legens kamp mot autoritetene som en illustrasjon for hvor vanskelig det er for den vanlige kvinne og mann å kjempe mot autoritetene. Bjørneboes budskap er: Hvordan unngår vi at nye idéer latterliggjøres?

For det vil komme nye idéer, oppdagelser og overbevisninger som vil skape debatt og som vil bli møtt med avvisning. I dag hersker konsensus om at jorda er rund. Behovet for håndvask er en sannhet det ikke går an å diskutere. Og internett er ingen flopp, i motsetning til hva Leif Osvold hevdet i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv i 1996, der han spådde mediets raske død. Seinere innrømmet han: «Jeg tok grundig feil den gangen.»

«Jeg tok feil»

I hele november har vi ventet på at Donald Trump skulle si det samme. At han kunne innrømme at han tok feil ved å si: «Valgresultatet var korrekt, og jeg tapte». Men vi har ventet forgjeves, for en slik erkjennelse er under Trumps verdighet. Han vil overlate Det hvite hus til konkurrenten, men aldri innrømme nederlag.

Vårt Lands debattsider fylles ukentlig både på nett og i papirform av ytringer fra mennesker med høy grad av integritet, som ser frykten i hvitøyet og hever sin røst, selv om budskapet både er kontroversielt og representerer et mindretall. De fortjener all respekt. Men historien har vist oss at vi også må være villige til å lytte til det vi ikke liker, og noen ganger foreta en kursendring, enda så standhaftige vi har vært. Derfor ønsker jeg et 2021 som gir like mye spalteplass og respekt til den som sier «Jeg tok feil», som til den som våger å stå som Semmelweis.

Mer fra: Verdidebatt