Verdidebatt

Lulas lange ventetid

Hvor lenge må papirløse Lula Tekle vente på oppholdstillatelsen regjeringen lovet henne? Hun har allerede holdt ut i 20 år.

Selv for et tålmodig menneske som Lula er 20 år lang tid. Nå er hun i ferd med å miste håpet. Snart er det ett år siden regjeringen ble enig om en engangsløsning som skulle gi eldre, lengeværende og ureturnerbare asylsøkere oppholdstillatelse. Men forskriften fra departementet lar vente på seg.

Stålsetts vaskehjelp ble de papirløses ansikt utad

Samme dag som rettssaken mot Gunnar Stålsett gikk for full sal i Oslo tingrett på denne tiden i fjor, kom nyheten: de fire regjeringspartiene hadde blitt enige om et engangsamnesti. Den tidligere oslobiskopen ble dømt til 45 dagers betinget fengsel, samt en bot for å ha gitt en lengeværende og ureturnerbar asylsøker vaskejobb.

57 år gamle Lula Tekle, Stålsetts vaskehjelp, ble nærmest over natta ansiktet utad til en forholdsvis liten gruppe mennesker i Norge, de såkalte papirløse og deres kamp for rett til arbeid. Uten mulighet til å arbeide og tjene egne penger, blir livet nesten umulig å leve.

«Stålsett ble tiltalt bare fordi han hjalp meg å eksistere», fortalte Lula til ABC nyheter i april i år. I 20 år har hun forsøkt å klare seg uten rettigheter som de fleste av oss tar som en selvfølge.

Lula har ingen forventninger

Mennesker som i årevis har levd et marginalt liv på siden av det norske samfunnet, skulle omsider få oppholdstillatelse gjennom en engangsløsning. Selv etter et 20 år langt liv i limbo, tror jeg Lula i all sin beskjedenhet tenkte at nå kan jeg begynne å leve.

Lenge klarte hun å holde motet og humøret oppe. Men i løpet av det siste året har det begynt å røyne på, selv for Lula. Kroppen er sliten, den eldes før tiden når mennesker ikke får dekket sine mest grunnleggende behov. Håpløshet og utrygghet over ikke å ha en egen seng, et eget hjem, vil alltid være der. Det sitter i kroppen.

Lula smiler sitt varmeste, men også sitt mest oppgitte smil når vi spør hvordan hun har det. Hun stiller ingen krav eller kommer med kritiske spørsmål, livet har lært henne å ikke ha noen forventninger.

Holdt tale på kvinnedagen

I mars i år holdt Lula sin aller første tale. Litt nervøs, men mest stolt, sto hun foran flere hundre trøndere. Som en av to appellanter ble hun tatt godt imot under 8. mars-arrangementet i Trondheim. Bare dager før landet stengt ned, delte hun raust av sine erfaringer fra et liv så langt unna fellesskapet og offentligheten som man kan komme.

Koronapandemien har gjort livet verre for de papirløse, vi ser at flere sliter med store helseproblemer og dårlige boforhold.

—  Trude Hellesø

Noen dager senere trykket Klassekampen et utdrag fra Lulas 8. mars tale: «vi er usynlige og lever uverdige liv midt i velferdsstaten, i et rikt land der kvinner er likestilte på de fleste områder».

«Jeg vil ta vare på min egen helse og dermed kunne bidra i samfunnet». Tydeligere og mer framsynt kunne det ikke sies i begynnelsen av 2020. Koronapandemien har gjort livet verre for de papirløse, vi ser at flere sliter med store helseproblemer og dårlige boforhold.

Hvorfor tar det så lang tid?

Hva har gitt Lula styrke og håp i alle disse årene? «Jeg får styrke fra folk som bryr seg om meg og om andre mennesker». Lula er et forbilde og hun gir selv styrke til andre mennesker. En å lene seg inntil når livet blir for vanskelig. Nå er hun nær ved å gi opp, hverdagen har blitt for tøff.

Lula uttrykker seg ikke med store ord. Det er vi som må stille de kritiske spørsmålene til myndighetene på vegne av henne og de andre eldre, lengeværende og ureturnerbare som så vidt kommer gjennom nåløyet. For det er dessverre mange som faller utenfor. Har du ikke bodd i Norge i 16 år hjelper det ikke hvor gammel du er. Urimelig? Ja, for mange oppleves det slik. Det var ikke sånn livet skulle bli.

Hvorfor tar det så lang tid å få en engangsløsning på plass og har ikke Lula ventet lenge nok nå?

Vi har forståelse for den krevende arbeidsmengden myndighetene har under koronapandemien, men Lula har også et liv og det livet leves nå. Lula har fortsatt drømmer, ikke la det bli med det.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt