Pandemien får fram noen grunnleggende spørsmål: Hvordan vil jeg leve nå? Hvordan vil vi som samfunn leve? Svaret handler om håp. Vi vil leve med håp, vi vil dele håp, vi vil spre håp.
Henger håp og takknemlighet sammen? Takknemlighet er en enormt sterk kraft. Den som kan takke Gud erkjenner samtidig, kanskje helt ubevisst, at vi mennesker er avhengige. Vi er avhengige av Gud og hverandre. Vi får hjelp til å huske at vi ikke er «selfmade».
Firkløveren kan være et symbol for mer enn lykke. Vi står hele tida i en «firfoldig» relasjon til Gud, til medmennesker, til naturen og til oss selv. Relasjonen til Gud er for mange et grunnlag for takknemlighet og håp. (Werner Jeanrond i boka om Håpsteologi: Reasons to Hope.)
[ Asle Finnseth: «Koronaviruset har satt turbofart i endringer som kan redde klimaet ]
Gå foran med et godt eksempel
Skaperverket og vår relasjon til naturen hører med til håpet. Det er ikke mange som går på kino nå. Men en dag kan vi sikkert se filmen om den sta jenta fra Sverige hjemme. Greta har inspirert skoleungdom og utfordret gamle ledere.
Som kirke kan vi gå foran med et godt eksempel i vern av skaperverket. Fredag 6. november fikk jeg æren av å dele ut en europeisk miljøvernpris til ungdomsmenigheten i Bogafjell. European Christian Ecological Net (ECEC) ga ungdommene honnør og et økonomisk håndslag. Vi skal elske vårt miljø og klima som oss selv! Et håp som ikke inkluderer det skapte, er ikke bibelsk fundert.
Svar som ikke beskriver livet ærlig nok
Motgang og smerte er urettferdig fordelt. Den gammeltestamentlige boka om Job er tankevekkende, og er kanskje bibelens beste svar. Job setter Gud på anklagebenken. «Mitt håp rykker han opp som et tre.» (Job 19,10). Vennene til Job prøver å komme med forklaringer på det vonde som rammer. De må avvises. Slik må vi også avvise forsøk på fromme fasitsvar som ikke beskriver livet ærlig nok.
Advent er tida der vi i søndagsgudstjeneste bøyer verbet å komme, knyttet til Herrens komme, Adventus Domini. Vi retter blikket fram mot den siste dag, der Jesus skal komme igjen og Gud skal bli alt i alle.
En salme fra Latin-Amerika setter ord på erfaringer mennesker har gjort i møte med Jesus. Den kalles en «Håpstango»:
Fordi han kom og var som morgenrøden
Og brøt Guds taushet og vår angst for døden
Fordi han gjennom handlinger og taler
Har lukket porten opp til himlens saler
Fordi han var Guds sønn og en av våre
Og gikk omkring i gater og i gårder
Fordi han lot de siste bli de første
Og lot de blinde se og småfolk trøste
Så kan vi holde ut i vonde tider
Så vet vi Gud er nær selv når vi lider
Så kan vårt brutte håp som solen stige
Så kan vi se at kommet er Guds rike
Så kan vi holde ut i vonde tider
Så vet vi Gud er nær selv når vi lider
Så kan vårt brutte håp som solen stige,
Gud er hos oss.
(Norsk salmebok nr. 479)
Kreativ bruk av telefon og skjermer, friluftsområder og naboskap kan åpne for glimt av lykke og gi håp.
Pandemien setter relasjoner på prøve
Vi er hele livet i spennet mellom sårbarhet og styrke. Vi trenger å kjenne både ansvar og tillit. Det viktigste, det beste og det vanskeligste med å være menneske er alle relasjonene vi står i – til Gud, medmennesker, naturen og oss selv. Pandemien setter alle relasjoner på prøve.
Vi møter fort nok grensen for vår evne og mulighet til å hjelpe andre ved å være fysisk nær. Men kreativ bruk av telefon og skjermer, friluftsområder og naboskap kan åpne for glimt av lykke og gi håp. På ett vis fortsetter vi som kirke å gjøre det vi alltid har gjort. Vi forkynner og inviterer, vi underviser og viser omsorg. Ansatte og frivillige i kirkene klarte å omstille arbeidet ganske fort i vår. Digital og diakonal eller omsorgsfull, de to d-ene blir nok stående også etter pandemien.
Aldri ut av dilemmaene
Det vil komme en vaksine mot denne sykdommen. Takk for det. En lokal ungdomsmenighet engasjerer seg for klima, og blir takket. Takknemlighet og håp henger sammen.
Vi er avhengige av Gud og hverandre. Kanskje vår sårbarhet og vår hjelpeløshet kan være det som får oss til å søke Gud? Det kristne håpet tar oss aldri ut av dilemmaene og de vanskelige situasjonene. Men vi får møte hver dag i tillit til at vi ikke står alene i utfordringene.
God advent 2020!
[ Rutersjefen mener hjemmekontor er den billige løsningen som kan spare samfunnet for store utslipp ]