Fem råd fra Bioteknologirådet

Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet

Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet

Bioteknologiloven er en av Norges mest kontroversielle lover. Loven bestemmer alt fra gentester og genterapi til hvordan man kan skape et liv og hvem som skal få hjelp til å få barn. Det er en lov som griper inn i det mest private, samtidig som den tar stilling til store prinsipielle spørsmål.

I mai stemte et flertall i Stortinget for flere endringer i bioteknologiloven, og hvis du blir gravid i 2021 vil du få et annet tilbud fra helsetjenesten enn hvis du er gravid i dag. Men det er mange konkrete spørsmål en lovparagraf ikke kan svare på. Det gjelder både hvordan vedtak skal tolkes, hva de nye tilbudene faktisk er og hvordan de skal innføres på en god måte.

Fra lov til praksis

Helsedirektoratet hadde frist til 1. november med å komme med forslag til hvordan helsetjenesten skal innføre Stortingsflertallets vedtak om blant annet tidlig ultralyd til alle, bruk av NIPT og nye kriterier for hvem som skal få fosterdiagnostikk. Bioteknologirådet har vurdert endringene i bioteknologiloven og sendte Helsedirektoratet en uttalelse med fem råd på veien.

LES OGSÅ: Forvirret om bioteknologi? Vi guider deg i den store striden

Råd 1. Svangerskapsomsorg eller fosterdiagnostikk? 

I Bioteknologiloven er det et tydelig skille mellom svangerskapsomsorg og fosterdiagnostikk. Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses ikke som fosterdiagnostikk. Formålet med disse ultralydundersøkelsene er å gi informasjon om fosterets utvikling, antall fostre og hvor langt kvinnen har kommet i svangerskapet. Dette er et omsorgstilbud til alle gravide og er ikke regulert i bioteknologiloven.

Fosterdiagnostikk innebærer å undersøke fosteret for å få «informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret». Dette omfatter en rekke ulike tilstander, men det eksempelet de fleste kjenner til er testing for trisomi 13, 18 og 21 (Downs syndrom). Fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologiloven og er et tilbud til gravide som er i en risikogruppe.

Stortinget vedtok i mai at tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser «som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret», nå skal bli et tilbud til alle kvinner. Betyr dette at skillet mellom svangerskapsomsorg og fosterdiagnostikk er borte? Vi i Bioteknologirådet mener det er nødvendig med en avklaring om alle skal få både tidlig ultralyd og tilleggsundersøkelser samt hvilke tilleggsundersøkelser det i tilfelle er snakk om.

Råd 2. Når skal tidlig ultralyd gjennomføres? 

Bioteknologirådet mener det bør presiseres i hvilken svangerskapsuke alle gravide skal få tilbud om tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser. Begrepet «første trimester» er uklart, og det er uheldig for et tilbud som skal gis til alle gravide. Noen fagmiljøer mener at første trimester er til og med uke 13+6. Andre oppfatter første trimester som de første 12 ukene av et svangerskap. Tidspunktet for tilbudet bør klargjøres ved å spesifisere svangerskapsuke slik at alle kvinner får det samme tilbudet over hele landet.

En NIPT-test kan tas så tidlig som uke ni, mens ultralydundersøkelser gjerne ikke gir tilstrekkelig informasjon før etter uke 12. Hvis det blir tillatt med fosterdiagnostikk før grensen for selvbestemt abort (uke 12), så vil det for eksempel kunne føre til at noen kan velge å ta abort basert på en NIPT-test som indikerer forhøyet risiko for trisomi, før et endelig resultat fra fostervannsprøve foreligger. Samtidig kan et negativt NIPT-svar om trisomi gi den gravide trygghet tidlig i svangerskapet.

LES OGSÅ: Marte Wexelsen Goksøyr: «Down syndrom ikke er en sykdom. Det er en identitet»

Råd 3. Hva er alvorlig sykdom eller utviklingsavvik?

Det er krevende å bli enige om hvor grensene for fosterdiagnostikk skal settes, og debatten rundt Downs syndrom er et godt eksempel på det. I Stortingets vedtak om ultralyd med tilleggsundersøkelser til alle kvinner, står det at formålet er å avdekke «alvorlig sykdom eller skade» hos fosteret. Alvorlighetskriteriet er sentralt, men det er også ulike meninger om hvordan det bør tolkes. Ser vi fremover, må vi forvente at nye teknologier vil gjøre det mulig å avdekke langt flere utviklingsavvik eller tilstander enn i dag. Rådet mener at det er behov for å utrede betydningen av alvorlig sykdom som kriterium i forbindelse med fosterdiagnostikk. Rådet diskuterte alvorlighetskriteriet i en uttalelse fra 2015 og bidrar gjerne igjen i et slikt arbeid.

Råd 4. God informasjon til gravide og par er avgjørende.

Det er vanskelige spørsmål gravide og par i fremtiden må ta stilling til, og rådet ønsker å presisere viktigheten av god informasjon. Det bør unngås at et valgfritt tilbud om undersøkelser oppfattes som obligatorisk og noe man ikke kan eller bør takke nei til. Før kvinnen skal ta beslutningen om hun ønsker å takke ja til et valgfritt tilbud eller ikke, må hun informeres om hvilke resultater undersøkelsen kan gi og ikke kan gi, og utfordringer forbundet med eventuell usikkerhet i resultater. Det er sentralt å sikre at kvinner og par har et godt kunnskapsgrunnlag for de valg de tar under svangerskapet.

Råd 5. Privatisert fosterdiagnostikk.

Stortingsflertallet åpnet opp for at private firmaer kan selge NIPT-tester til gravide. Det har aldri vært lov tidligere. Rådets medlemmer anbefaler at det bør være entydig regulering av private aktører som tilbyr trisomitester ved NIPT, både nasjonale og internasjonale. Det bør stilles krav til hva kommersielle tilbydere kan teste for, hvordan testene markedsføres, hvilken informasjon den gravide og hennes partner skal få, og hvordan slik informasjon skal gis. I tillegg bør det avklares hvem som har ansvar for å veilede den gravide ved usikre funn og hvem som skal sørge for genetisk veiledning dersom videre utredning viser at fosteret har alvorlig sykdom eller utviklingsavvik.

Debatten er ikke over

I andre land tilbyr man allerede ytterligere testing av fosteret i mors liv, og det er viktig at vi nå ved innføringen av nye tilbud til gravide legger det best mulige grunnlaget for fremtidens svangerskapsomsorg og fosterdiagnostikk i Norge. Det innebærer blant annet å se nærmere på hva vi vil med svangerskapsomsorgen, hva vi vil med fosterdiagnostikken, og at vi tar den vanskelige debatten rundt alvorlighetskriteriet. Dette er utfordringer Bioteknologirådet vil diskutere i tiden fremover.

LES MER: 

• Sp droppar omkamp om eggdonasjon og tidleg ultralyd

• Kontant svar fra Ap: Svekkelsen av Bioteknologirådet var ikke en glipp

• Bioteknologirådet mister makt i ny lov. Medlem i rådet lurer på om det var arbeidsuhell