Vårt ansvar - ikke Gud sitt

Tor Håkon Eiken

Nestleder, Skeivt Kristent Nettverk

Historien har vist at mennesker kan utføre handlinger vi egentlig er imot hvis vi har en autoritet over oss som har det endelige ansvaret. Eksemplene er mange: Alt fra grove krigsforbrytelser til mindre svindelsaker og gråsonebeslutninger er utført med visshet om at «det er noen over meg som har bestemt det». Så lenge det ikke er jeg som har ansvaret for beslutningen kan jeg være villig til å påføre mennesker lidelse og tap.

Vil ikke konfrontere

I løpet av mitt første år i Skeivt Kristent Nettverk (SKN) har det naturligvis blitt mange samtaler med skeive kristne. Det slår meg hvor mange av våre medlemmer som ikke ønsker konfrontasjoner. Det snakkes vel om venner og menighetsledere, på tross av avvisning. Typiske utsagn er omtrent som dette: «De er gode folk.» «Det er vanskelig for dem å forstå at jeg ikke har valgt å være homofil/lesbisk/trans/bi.» «De ønsker kontakt, men våger ikke å gi aksept.» Med andre ord, våre medlemmer opplever at også de som ekskluderer er omsorgsfulle personer.

Jeg har prøvd å forstå hvordan det kan ha seg at gode folk som ønsker kontakt, likevel velger å avvise. Den eneste forklaringen jeg har kommet fram til må være at det finnes en høyere autoritet som krever en ekskluderende holdning.

LES OGSÅ: Skeivt Kristent Nettverk etterlyser LHBT-undersøkelser fra flere kirkesamfunn

Våger vi ikke å si i fra?

En annen parallell tanke: Hva er grunnen til at jeg ikke har sett noen kristen organisasjon reagere på utviklingen for LHBT-personer i Polen? Tenk om kristne i Norge kunne gjort en henvendelse til kirkens ledere i Polen og bedt dem ta sterk avstand fra diskriminering av LHBT personer, og oppfordret til samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner for å sikre frihet for alle mennesker. Ville du og din menighet blitt med på et slikt opprop? Hvis den Katolske kirke i Norge tok initiativet, ville du signert? Eller ville du vært usikker på om Gud ønsker å vise omsorg for skeive?

Når områder i et europeisk land blir erklært som LHBT-frie soner så vet jeg at alarmklokkene ringer i de fleste av oss, og når vi leser om interneringsleirer i Tsjetsjenia, der grusomme overgrep finner sted, vet jeg at det brenner i vår felles samvittighet. Mishandling og utestengelse må ta slutt! Organisasjoner som Amnesty og Human Etisk Forbund har reagert. Er det fordi ingen autoritet over dem hindrer dem i å vise støtte? Er det slik at vi som er kristne ikke våger å ta til orde mot urettferdigheten fordi vi lurer på om Gud er enig? Eller er det greit for oss at LHBT-personer stenges ute fra byer og samfunn? Kan vi slå oss til ro med at mennesker blir arrestert og torturert så lenge de er skeive? Er det en over oss som har ansvaret, slik at vi kan fortsette å snu ryggen til?

LES OGSÅ: Polen er katolsk og lite homo-vennlig. Slik reagerer landet på pavens håndsrekning til homofile

Vårt eget ansvar

I SKN snakker vi ukentlig med mennesker som har vokst opp i en kristen sammenheng, og som av den grunn har opplevd utestengelse på grunn av legning. Jeg tror vi som er kristne klarer å gjennomføre denne harde linjen fordi vi ikke opplever oss selv som ansvarlige for urettferdigheten. Det er en over oss som har bestemt at vi skal være avvisende.

Jeg tror det er en feil forståelse. Vi har ansvar for våre handlinger, og kan ikke skylde på noen andre. Hvis du tar et standpunkt som fører mennesker inn i depresjon og ensomhet, så er det bare du som er ansvarlig for standpunktet.

Hva om vi snur hele bildet? Vi våger ikke å stenge mennesker ute, for vi har en autoritet over oss som alltid inkluderer! Det er ikke vår skyld, vi må bare bry oss, for Jesus er god.

LES MER:

• Ny LHBT-rapport: Forteller om brudd på arbeidsmiljøloven i DNK

• Likestillingsombudet: – Uakseptabelt hvis mange ikke kjenner seg trygge på jobb i kirken

• Sterke reaksjoner på LHBT-rapport

---

Fakta:

---