Verdidebatt

Hva er verdier egentlig?

Hvilken rolle spiller kjerneverdiene til en organisasjon? Og blir det tid til å etterleve verdier som omsorg og nestekjærlighet ved de store institusjonene?

Gry Espedal

Førsteamanuensis, verdibasert ledelse på VID vitenskapelige høyskole

Verdier kan i mange sammenhenger bli brukt som et mantra. Organisasjoner presenterer kjerneverdier på hjemmesidene som en slags fordekt PR. Kjerneverdiene skal skape en forståelse av hvem organisasjonen er og legitimere deres praksis.

Etter at Collins & Porras skrev boken Built to last i 1996 har organisasjoner vært ivrige på å etablere kjerneverdier. Collins og Porras oppdaget at det var en sammenheng mellom suksessrike organisasjoner og kjerneverdier. Organisasjonen hadde kjerneverdier, men forfatterne oppdaget at det ikke var betydningsfullt hvilke verdier de hadde.

Ønske om positivt inntrykk

I dag viser undersøkelser at 86 prosent av de største virksomhetene i Norge har etablert organisasjonsverdier. Ofte er disse verdiene begrunnet ut fra ønsket om å profilere virksomheten og skape et positivt inntrykk i omverdenen. Likevel ser vi ofte at kjerneverdiene er etablert uten større prosesser hvor ansatte er involvert. I noen sammenhenger ser vi at verdiene som er valgt ikke har betydning i forhold til hva organisasjonen faktisk arbeider med.

Så hva er verdier egentlig, og hvorfor kan en skape oppmerksomhet rundt dem? Verdier er ofte vanskelige å definere. Verdier blir ofte sett på som noe iboende, ønskverdige eller intensjonelle standarder mennesker har for hva som er rett og galt. De kan kobles opp mot på en vedvarende tro på at et spesifikt handlingsmønster eller formål er personlig og sosialt å foretrekke fremfor et motsatt handlingsmønster eller formål.

LES OGSÅ: «Om vi vil at kirkene våre skal være en plass for alle, må det skje endringer»

Det er handlingene som avgjør

En måte å forske på verdier i organisasjoner kan være å gjøre kvantitative undersøkelser om hvilke verdier organisasjonen har. En annen tilnærming kan være å gjøre empiriske studier hvor man ser etter hvilke verdifortellinger som finnes. Gjennom analyse av disse fortellingene kan man si noe om en organisasjons identitet og hvordan ledere og ansatte handler i praksis.

Det er ikke nok å si at verdier er en standard eller et spesifikt handlingsmønster eller mål man tenker er viktig. Verdier er også en del av vår praksis. Det blir innimellom sagt: «Du er ikke det du sier, men det du gjør.» Det hjelper ikke å ha mange fine ord, det er handlingene dine som avgjør. Derfor har forskningen i det siste rettet seg mot verdiarbeid i organisasjoner. Collin og Porras ville være enig i at dette er en vei å gå. De sier at verdier ikke er noe man kan skape, men noe man må oppdage.

«Hva betyr dette?»

Under et forskningsprosjekt i en trosbasert helseinstitusjon i Norge ble det samlet inn historier om verdier i organisasjonen. Historiene som ble fortalt dreide seg om hvordan nå frem til pasienter og ansatte som andre går forbi.

Helseinstitusjoner og sykehus er under press. De skal følge opp krav fra regionale helseforetak om å gjennomføre reguleringer, lover og tiltak. Sykehusaktivitetene måles gjennom kostnadseffektivitet, kvalitetsindikatorer og pasientundersøkelser. Ansatte på sykehusene spør: «Sender vi pasienter hjem for fort?» Andre karakteriserer behandlingen som samlebånd.

I trosbaserte organisasjoner har man et ønske om å etterleve religiøse verdier. Strategirapporter presenterer verdier som nestekjærlighet og kvalitet og et ønske om at historien til gründerne skal inspirere til praksis. Likevel spør ansatte seg: «Hva betyr dette?»

Den barmhjertige samaritan

I forskningsprosjektet om verdiarbeid i en trosbasert organisasjon ble det stilt spørsmål til ledere og ansatte om når de gjør en forskjell for folk. Spørsmålet ble sett på som en måte å identifisere verdier i praksis.

På sykehuset som var gjenstand for forskningen ble det blant 35 informanter oppdaget 92 historier om hva ansatte gjør for pasienter og andre i praksis. Gjennom analyse ble det oppdaget at historiene hadde samme plot som historien om gründeren av organisasjonen og lignelsen om den barmhjertige samaritan. Plottet i historiene handlet om ikke å gå forbi sårbare og krenkede mennesker i grøftekanten.

LES OGSÅ: BCC-medlem: «Det er fortsatt manglende ytringsfrihet blant medlemmene»

Hele familien til stede

Ifølge filosofen Ricoeur kan tekster handle om det hellige. De hellige historiene griper fatt i noe transendent, noe udiskuterbart utenfor fatteevne, eller noe verdifullt. Det kan være fremtidige standarder eller noe ønskverdig. Det kan også være historier som er manifestert i praksis som en form for kulturell eller rituell atferd.

På sykehuset ble det fortalt historier om hvordan man behandlet en døende rom-person. Rom-mennesker fra hele Norden kom til pasienten for å være tilstede når hun døde i håp om å arve noe av hennes sjel. Siden det ble folksomt på avdelingen på sykehuset besluttet sykehuset å flytte pasienten og følge, samt personell til en ledig brakke. Dermed fikk hele familien være tilstede idet pasienten døde og de andre pasientene på avdelingen fikk ro.

Verdier på prøve

Historien kan kalles hellig fordi den presenterer noen av organisasjonens verdier om å møte mennesker med nestekjærlighet og verdighet samtidig som en ivaretar spirituelle behov. Til tross for mye oppmerksomhet rundt travelhet på sykehus er dette også en del av verdipraksisen i sykehus, en praksis som har blitt satt på store prøver det siste halvåret.

LES MER:

«Når folk gråtende samler seg rundt en brennende kirke, er det ikke tapt tømmer de sørger over»

«Mye kritikk mot Den norske kirke skjer uten kritisk refleksjon. Den rammer alle i kirken»

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt