Kommentarer til justiskomiteens innstilling

I 2018 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om styrking av det strafferettslige vernet for transpersoner. Det handler nærmere bestemt om å innlemme «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som et nytt diskrimineringsgrunnlag i en rekke straffebestemmelser, blant dem § 185 om «diskriminerende eller hatefulle» ytringer. I år kom regjeringens lovforslag som nettopp er ferdigbehandlet av justiskomiteen. Kapittel 8 i Innst. 41 L (2020–2021) omhandler dette strafferettsfeltet. Vi finner det nødvendig å kommentere flere påstander i dette kapittelet av innstillingen.

17. september ble det avholdt høring for justiskomiteen. Det kom da innspill fra en rekke kristne organisasjoner som uttrykte kritikk til den foreslåtte utvidelsen av § 185. Noe av kritikken gikk ut på at lovforslaget ikke gir noen eksempler på ytringer som er ment å rammes av en utvidet § 185. Vi mener denne kritikken er høyst berettiget. Flertallet i justiskomiteen har muligens ment å imøtekomme denne kritikken når de skriver: «Utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser overfor transpersoner og utsagn som innebærer en grov nedvurdering av transpersoners menneskeverd er eksempler på ytringer som, som følge av lovendringen, vil rammes av straffeloven § 185.»

Den siterte uttalelsen gir ikke eksempler på ytringer paragrafen i utvidet form vil ramme. For at en ytring skal kunne rammes av § 185, må den være «kvalifisert krenkende». Dette sentrale uttrykket har Høyesterett definert som en ytring som enten «oppfordrer eller gir tilslutning til en integritetskrenkelse» eller som «innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». I realiteten henviser altså justiskomiteen kun til Høyesteretts to definisjoner av hva som er «kvalifisert krenkende» - ikke til noen konkrete «kvalifiserte krenkelser» av transpersoner, ikke til enkeltytringer som vil bli straffbare.